«For et rasshøl, denne Baader»

… sa Sartre til Daniel Cohn-Bendit i drosjen fra Stammheimfengselet til Stuttgarter Flughafen 4. desember 1974. Sartre var delvis døv og forsto lite av Baaders monomane 1-times psychotalk speedet opp av sigaretter, kaffe og Moby Dick. Gangsteren og narcissisten med silkeundertøy var definitivt ikke Sartres mann. Saken er verdt å nevne fordi det har heftet ved Sartre at besøket i Stammheimfengselet måtte være å anse som en slags anerkjennelse av (og støtte til) RAF fra Srtres side. Historien er dokumentert i siste utgave av «Spuren», tidsskriftet til «Deutsches Litterturarchiv, Marbach» – en av disse nydelige innretningene i Tysklands filosofisk-litterære liv, som gjør at jeg gladelig spiser gråstein fremfor å kvitte meg med min germanofili.

Hva synes du?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s