Hvorfor ikke vifte med det tyske flagget?

En misfornøyd Merkel fjerner raskt flagget (Videoen som viste opptrinnet er dessverre blitt fjernet fra YouTube i etterkant av at denne teksten ble skrevet)

Det er ikke godt å si hva som konkret beveger Merkel i denne situasjonen. Det er mulig scenen utspiller seg på et tidspunkt på valgkvelden 22. september, hvor CDU/Merkel noen munutter så ut til å oppnå rent flertall. Merkel kan så ha ment at hennes generalsekretær Gröhe var vel tidlig ute med feringen, noe hun jo fikk rett i ettersom det til slutt ble rød-rød-grønt flertall, og dermed forhandlinger med SPD om storkoalisjon.

Men det er også fullt mulig å tolke Merkels inngripen inn i den den generelle forsiktigheten mot nasjonal symbolikk og fanesvinging som har vært et politisk felleseie fra venstre til (det moderate) høyre både i Bonn- og Berlinrepublikkens æra. Årsaken til dette er selvsagt den sterke bevisstheten i den tyske befolkningen om de grufulle konsekvensene av det fanesvingende skrekkherredømmet 1933-45. Denne bevisstheten har blitt styrket gjennom en snart 50-årig selvoppgjørs- og ansvarliggjøringskultur, som startet med de såkalte Auschwitzprosessene i Frankfurt i 1963 (etter Nürnbergprosessene ble det i 10-15 år lagt lokk på alt), og som så siden har fått en rad med nærmest ikoniske uttrykk (Willy Brandts kneling i Warzawa 1970, president von Weizeckers omtale (1985) av 8. mai 1945 som en «befrielsens dag»), dertil utstillinger, minnesmerker, bøker, filmer og TV-serier i en uendelig rekke som på ulikt vis har tematisert selvoppgjøret (jfr. senest ARD-serien «Unsere Mütter, unsere Väter», som gikk på norsk TV nå i høst).

De som fremholder at Det Tredje Riket «.. ikke er levende i en tysker i dag» tar feil. Det er motsatt: tyskerne er på grensen til det selvplagende besatt av det Tredje Rike! Selvoppgjøret har blitt en del av det moderne Tysklands politiske identitet, og noe en er direkte stolt av (og som adskiller Tyskland fra f.eks. Østerrike og Japan). Følgevirkninger av selvoppgjørskulturen er også en utpreget pasifisme, sterk forankring i befolkningen for det politologene kaller «postmaterielle» verdier, sterk EU-/Europaorientering i utenrikspolitikken og føderal/regional orientering i innenrikspolitikken. Grunnloven av 1949 og forfatningsdomstolen i Karlsruhe har også stor betydning i det en kan beskrive som en humanistisk-republikansk politiske kultur, hvor de politiske fortellingene ikke (lenger) knytter seg til fortidens storhet og legender (som monomant var til stede i hele perioden fra Wienkongressens tid til nederlaget i 1945), men til demokrati, frihet, rettsstatlighet og økonomisk fremgang. I denne sammenheng har flaggveievingen, slik 17.mai-Norge kjenner denne, måttet bli nedtonet.

Senest siden fotball-VM 2006 har det imidlertid blitt mindre kontroversielt å vifte med den svart-rød-gule fanen. Både internt i Tyskland og blant venner og partnere har stemmene som ønsker at Tyskland bør bli en (mer) «normal» stat, blitt flere: en regional stormakt som i kraft av sine økonomiske muskler og sine solide politiske institusjoner i større grad bør ta ansvar og ledelse. En av dem som gjentatte ganger har ytret dette er bl.a. den britiske historikeren og kommentatoren Timothy Ashton Gash (senest i et intervju med Der Spiegel nå i høst).

Det blir spennende å se hvilken retning dette tar med den nye storkoalisjonen CDU/SPD, ikke minst i den felleseuropeiske økonomiske krisepolitikken. Mye kan tyde på at det kan bli en gjenoppliving av den tysk-franske akse i Europapolitikken. Dette vil i så fall skrive seg inn i en (annen) sterk tradisjon i etterkrigstidens tyske politikk, men kanskje med den forskjell at det denne gang vil være Tyskland som sitter i førersetet.

Hva synes du?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s