Burgtheater Wien – svarte kasser og finanskaos i legendarisk teaterhus

Burgtheater i Wien – «teatrenes teater» i det tyskspråklige rom – har sparket sin direktør og sjefsintendant Matthias Hartmann. Mot den tidligere økonomidirektøren, en selfmade «everybodys darling» med navnet Sylvia Stantejsky og 35 års fartstid i teatrets indre gemakker, forberedes det nå straffesak for bedrageri og dokumentforfalskning. Hartmann og Stantejsky etterlot seg et teaterhus med et underskudd på 65 mill. kr. i sesongen 2012-13, skattegjeld på 40 mill. kr og gjeldsforpliktelser i 100 mill.-klassen uten sikkerhet.

«System Stantejsky» besto av svarte kasser, forfalskede bilag, massiv fusk med avskrivninger og en uendelig strøm av kontanter. Kontantene gikk inn i teaterets offisielle regnskapsbøker den ene dag og tilbake til plastposene på Stantejskys kontor den neste, og veldig ofte dagen før kvartalsregnskapene skulle gjøres opp. Slik kunne byråkratene i det ærverdige østerrikske kulturministerium år etter år få det budskapet de ønsket å få: at alt var i sin skjønneste orden. Men systemet var pill råttent.

«Mor God» handlet ikke nødvendigvis for egen vinnings skyld – utallige var de skuespillere og regissører fra inn- og utland som nød godt av kontantene fra plastikkposene hennes, som «lån», forskudd osv. Mange takket også ja til hennes tilbud om «deponering» av sine tilgodehavender hos Stantejsky, slik unngikk (utsatte) kunstnerne skatt og skattemesteren selv fikk kontanter som hun kunne benytte til å holde sitt system i gang.

«System Stantejsky» var ikke systemet til et kjellerteater, men til et statsteater med mer enn 600 fast tilsatte og adresse Ringstrasse, Wien.

Burgtheater, Wien

Burgtheater, Wien

Teaterdirektøren selv, Matthias Hartmann, måtte gå fordi hans forsøk på å rydde opp var halvhjertede og amatørmessige. Samtidig hadde han selv i betydelig grad nytt godt av «system Stantejsky», bl.a. gikk betydelige mengder kontanter direkte fra Stantejskys privatkasser til Hartmann som oppgjør for div. forskudd og tilleggsytelser. Skatteregningene kommer på bordet i disse dager. Den godeste Hartmann – eksentriker, Porscheeier og moderne regiteatermann av ypperste byrd – hadde forøvrig en fastlønn på vel 3 mill. kr. samt avtale om at han skulle tilleggshonoreres med 50.000 euro for hvert oppføring han selv regisserte. En av dem var Faust I og II.

Den som kan sin Thomas Berhard – som hadde stor glede av forhåne den oppblåste Burgtheaterskuespiller og hans omgivelser, og ikke minst det nærmest adelige sjiktet av statlige kulturbyråkrater i Wien – vil kanskje ikke overraskes over en historie som dette. Men i mangt og mye er den mer bisarr enn det en kan oppleve i Bernhards prosa.

Matthias Hartmann får i et 6 siders intervju i siste nummer av Der Spiegel (papirutgaven, nr 15-2014) alle muligheter til å renvaske seg. Det lykkes han bare sånn måtelig med.

Hva synes du?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s