Polizeioberkommizar Karl-Heinz Kurras er død – studentmorder og DDR-spion

Polizeioberkommizar Karl-Heinz Kurras er død, 87 år gammel. Han er politimannen som skjøt studenten Benno Ohnsesorg i Berlin 2. juni 1967. Skuddene endret Tysklands  etterkrigshistorie. Det overlagte drapet på  den forsvarsløse Ohnesorg skjedde i  randsonen av en stor demonstrasjon mot  sjahen av Irans besøk i Berlin. Mange år  senere, i 2009, kom det for en dag at dette  inkarnerte symbolet på det forhatte,  autoritære etterkrigs-Tyskland hadde  arbeidet som godt betalt agent for DDR og Stasi allerede fra 1950.

Drapet på Ohnesorg ble en viktig utløser for Tysklands studentrevolt, et opprør som ble voldsommere og større i omfang enn noen av de andre 68-oppørene i Europa. «Uten drapet på Ohnsesorg, ingen Rote Armee fraktion (RAF), ingen Bewegung 2. Juni», har kommentatorer sagt. En slik hypotese tilhører den kontrafaktiske historievitenskapen, og er selvsagt ikke noe vi med sikkerhet kan vite. Venstreterroismen var et internasjonalt fenomen på 60-, 70- og 80-tallet, og et RAF uten mordet på Ohnesorg kunne ha oppstått (derimot ingen 2. juni-bevegelse). At mordet på Ohnsesorg påvirket utviklingen av den tyske utenomparlamentariske opposisjonen, er likevel hevet over tvil, og i dens mest militante deler fikk hendelsen nærmest ikonisk betydning. Alt bevismateriale som i dag er tilgjengelig viser at Ohnsesorg ble skutt på nært hold med kaldt overlegg. Bevisene var overveldende allerede den gang.

«Das ist die Generation von Auschwitz, mit der kann man nicht diskutieren», sa den unge germanistikkstudenten Gudrun Ennslin senere på kvelden noen steinkast unna åstedet denne skjebnesvangre junikvelden for knapt 50 år siden. Ennslin ble senere lederskikkelse i RAF, en terrorbevegelse som holdt seg i live langt inn på 90-tallet og som etterlot seg 67 døde, 230 skadede og materielle ødeleggelser for ca. 2 milliarder kr. Når Kurras i 1971, tross bevisbildet, ble frikjent fra alle tiltalepunkter i rettssaken mot ham, og han fikk fortsette sin politikarriere i Berlinpolitiet, ble dette det endelige beviset på tyske autoritære, nazifiserte stat – et bilde som uansett hadde satt seg som en urokkelig sannhet blant den revolterende massen av studenter og ungdom på begynnelsen av 70-tallet i Tyskland.

Karl-Heinz Kurras ble født i 1927 i Øst-Preussen, som sønn av en politibetjent. I 1944, når det tyske krigsnederlaget var klart for alle som ville se, meldte han seg, 16 år gammel, som frivillig ved fronten. I 1946 havner han i russisk krigsfangenskap. Når han i 1950, som 23-åring, slipper fri er avtalen med STASI allerede på plass. Kurras får jobb i det vestberlinske politiet, og blir DDR-regimets mesterspion i vest. Vi vet ikke hva Kurras opplevde i krigens siste år og i sitt russiske krigsfangenskap, men man kan anta, som avisen Tageszeitung i en kommentar i anledning Kurras død skriver, at «.. hans livslange tiltrekning til våpen, som også fremsto som bisarr for Stasioffiserene, hadde sine røtter i krigserfaringene». Våpnene var fetisj, medium for selvhevdelse og en krykke for et usikkert jeg.

Bildet av «den tyske autoritære personlighet», som gikk like godt inn i rollen som tjener for det kommunistiske øst som for et autoritært vest hvor spøkelsene fra nazitiden på slutten av 60-tallet fortsatt svevde rundt i politiets kontorlokaler, kler skikkelsen Kurras godt. Kurras ble hyllet av sine politikolleger for sin hardhet mot «kaotene i Berlins gater». Ingen visste da, og ingen kunne falle seg inn å tro, at han da allerede i to ti-år hadde vært fiendens tjener. Kurras var den klassiske tyske «Untertan», udødeliggjort i Heinrich Manns mesterlige roman fra det willhelminske Tyskland. Som Heinrich Manns skikkelse, Diederich Hessling, var Kurras underdanig mot sine overordnede og brutal mot dem som sto under ham.

Kurras angret ingen ting. Under et politiavhør i 2007 sa han: «Fem, seks ganger skulle jeg ha skutt. Den som angriper meg, blir tilintetgjort.» Kurra var våpensamler og «Waffennarr». Mordet på Ohnesorg skjedde ikke på kommando fra DDR. Det var «tyskeren» i Kurras som handlet. Der Spiegel skrev under prosessen mot Kurras: «Han er en tysker, som er komplett uten forståelse for nødvendigheten av det forholdsmessige i anvendelsen av autoritet og vold». Når Kurras i 2009 ble avslørt som Stasi-spion, hadde han vært pensjonist i flere år. Den gode statspensjonen som politiembetsmann beholdt han likevel livet ut. Kurras døde rett før jul, men hans bortgang var ukjent helt frem til disse dager.

Protestene mot mordet på Ohnesorg avfødte ikke kun terror, men også en bred student- og ungdomsbevegelse som med sin nesten 50-årige virkningshistorie har endret Tyskland på varig vis. Dagens «Kurras’er» blir luket ut før de får gjort skade, og en rettsprosess av det slaget som gjorde det mulig for Kurras å fortsette som politimann yrkeslivet ut, ville i dag vært utenkelig.  Die Tageszeitung bemerker i sin nekrolog hvor «fjernt og fremmed» denne måten å være tysk på virker i dag, og «.. hvilken lykke dette er for oss alle.»

Hva synes du?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s