Thomas Mann:»Königliche Hoheit»

«Königliche Hoheit», Thomas Manns roman fra 1909 om fyrstehuset Grimmburg har av mange vært oppfattet som en av hans svakeste, av enkelte som nærmest uleselig , iallefall for den moderne leser. Og sant nok: jeg leste i sin tid ca 150 sider, men la den så bort etter at jeg gikk lei av alle detaljutlegningene om audienser og hoffintriger i det bankerotte hertugdømmet. Men prosaen er umiskjennelig Thomas Mannsk – det skulle bare litt feriemodus til før jeg var sugd inn i teksten og trollbundet, slik jeg nesten alltid blir når jeg leser TM.

Königliche Hoheit kom etter «Buddenbrooks» og før «Betrachtungen eines unpolitischen» og «Der Zauberberg» i TMs tysknasjonale og romantiske periode. Teksten har noe svevende, eventyraktig og tidløst over seg. Den er noe så spesielt som en happy ending-roman, hvor prins Klaus Heinrichs krevende og langvarige beiling til den skarpe, matematikkstuderende, tysk-amerikanske milliardærdatteren Imma Spoelmann helt åpenbart er en parallell til Thomas Manns egen kamp for å vinne den jødiske rikmannsdatteren Katia Pringsheim. De kullsorte øynene, den suverene og spottende stilen, den innledende avvisningen av beileren. På samme måte som Klaus Heinrichs ekteskap med Imma redder hertugdømmet fra finansiell ruin, kan man si at TM gjennom ekteskapet med Katia (i 1905) ble «reddet inn» i den «borgerlig-anstendige» og økonomisk sikrede familietilværelsen han så sterkt hadde lengtet etter. Tross betydelige inntekter fra Buddenbooks, var det egne økonomiske grunnlaget for en slik tilværelse blitt borte gjennom undergangen til forfedrenes nordtyske handelshus. Offensiven mot Katia kom etter en periode med flyktige forbindelser og poetisk ladede svermerier i Münchens bohemmiljøer.  Mange av disse var av åpenbar homoerotisk karakter. Før TM rettet blikket mot Katia hadde han vært gjennom et stormfullt brudd med ynglingen Paul Ehrlich, en av de fem store i TMs homoerotiske, men vel aldri «fullbyrdede», kjærlighetsliv.

«Königliche Hoheit» er også interessant tidsstudie av den forsinkede moderniseringens Tyskland. Man sliter med et ineffektivt landbruk og kortsiktig rovdrift på skogsressurser, industrialiseringen uteblir. Småstatens fyrstehus lever over evne og dens overhode, Klaus Heinrichs livstrette eldre bror, nekter å ta realitetene innover seg. De mange snåle navnene på ministerne og embetsmennene i fyrstehuset – Herrn von Braunbart-Schellendorf, Herrn von Buhl zu Buhl – avslører at vi befinner oss i det nordprøyssiske området, og sannsynligvis på begynnelsen av 1900-tallet under Willhem II. Sistnevntes lettere forkrøplede venstre arm har forøvrig TM hatt morro av å overføre til Klaus Heinrich. Hvorfor skal man så lese en roman som dette? For de litteraturhistorisk interesserte, om ikke av andre grunner enn at TM selv i ettertid la stor vekt på at arbeidet med KH var av stor betydning for både Trolldomsfjellet og Josefbøkene. Romanen er ikke oversatt til norsk. Det burde absolutt være en oppgave for et av de små kvalitetsforlagene å hyre inn en Sverre Dahl til å gjøre den jobben.

Advertisements

2 comments

  1. Ikke forlang at alt du leser oversettes.KH er en fantastisk roman. Men ikke alle kan identisere seg med Duodezfyrstedømmer. Helge Jordheim kunne. Og jeg

  2. Tips for spesiell interesserte: Det finnes en film av KH med Ruth Leuwerik som Imma og Dieter Borsche som Klaus Heinrich med sin svake venstre arm. Fornøyelig , litt søt , gammel film fra 50 tallet. Man finder den i sin helhet på YouTube.

Hva synes du?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s