EU er Europas ufullkomne politiske form

Christoph Möllers, professor i rettsfilosofi ved Humboldt-universitetet, vier en større kommentar til splittelsene i EU i siste nummer av «Die Zeit». Han avslutter slik: «At EU-statene ikke klarer å oppnå enighet i mange saker, er ikke EUs skyld – det er EU. Derfor bør man ikke feste mye lit til de som avviser EU, men er for «Europa». EU kommer til å forbli Europas ufullkomne politiske form. At man ikke kan være tilfreds med dette, er en ting. Noe helt annet er det å hoppe fra spørsmålet om «hvordan» til spørsmålet om «om». Hva er poenget med å ville løse problemer alene, som man ikke kan løse alene?»

Jeg har alltid irritert meg over termene «Nei-sida» og «Ja-sida». Ikke fordi jeg ikke selv har klare preferanser i EU-saken, men fordi termene impliserer at EU skulle være en entydig politisk entitet, som man for evig og alltid må være enten «for» eller «mot». For/mot, hva da? De britiske toryenes free marked-EU eller Joshka Fischers politiske og økonomiske union, føderal etterspørselspolitikk slik Piketty/Varoufakis vil ha det eller nasjonalt budsjettansvar à la Schäuble, et bredt felleseuropeisk grep om flyktningpoltikken fundert i FNs og Europarådets konvensjoner slik Merkel ønsker det eller stengte grenser à la Orban? De politiske og institusjonelle løsningene vil alltid falle ned et eller annet sted midt i mellom. EU er et gigantisk lappverk av kompromisser og halvløsninger, og har vært det siden den første begynnelse. Dette er EU på godt og vondt.

Når mange nå, etter Brexit – og med rette kan man si – mener at EU «bør endre seg» (også jeg ønsker det, i Piketty-/Fischerretning), må man ha det klokkeklart for seg at EU består av 27 ulike stater og at endring ikke vil kunne inntreffe uten at det er konsensus om det. Også de mye utskjelte «EU-elitene» (kommisjonen) kan ikke tilta seg mer makt enn det de politiske kompromissene mellom statene til enhver tid muliggjør, og det overdimensjonerte «EU-byråkratiet» med sine 27 kommisærer er selvfølgelig også en konsekvens av at alle medlemsland forlanger å ha «sin mann i Brüssel». Likevel: Heller enn å være «for» eller «mot» noe som uansett alltid vil være i endring, bør man spørre seg hvordan Europa hadde sett ut om en IKKE hadde hatt denne felles plattformen for politiske samtaler, kompromisser og problemløsning. Jeg synes svaret gir seg selv.

Hva synes du?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s