Die Zeit hadde i forrige uke et intervju med Jürgen Habermas om EU etter Brexit. I kjølvannet av intervjuet utspant det seg en FB-diskusjon blant noen spesielt interesserte. Jeg foreslo overfor Klassekampen at teksten burde bli oversatt til norsk og publisert i en helgeutgave av avisen. Trodde ikke det ble noe ut av det, men i dag har faktisk KK trykket den i et flott 4-sidig oppslag. Intervjuet med denne grand old man i tysk og europeisk filosofi er noe av det klokeste jeg har lest til nå om Europa og EU etter Brexit.
Alle vet at Habermas er en dypt engasjert europeer, men han ser også svært kritisk på mange av EUs utviklingstrekk de seneste år (og ikke minst Tysklands rolle i dette). Han gir bl.a. sosiologen og EU-kritikeren Wolgang Streeck mye rett i sin diagnose av EU som en dereguleringsmaskin som gir lite beskyttelse mot en kapitalisme som har løpt løpsk. Til forskjell fra Streeck ser han imidlertid ikke noen løsning i en tilbakevending til nasjonalstatene: «For disse (nasjonalstatene) måtte bli styrt på det globale markedet i samme stil som globale konglomerater. Det betyr en fullstendig detronisering av politikken overfor de uregulerte markedenes imperativ.» Intervjuet bør kunne leses med utbytte av «begge sider» (en dikotomi jeg egentlig ikke kan fordra) i EU-debatten.
Tysktime 