Horst Mahler har i en alder av 81 igjen gått under jorden. Han var en gang Gudrunn Ennslins og Andreas Baaders advokat, senere en av Rote Arme Fraktions (RAF) grunnleggere: fra prominent forsvarsadvokat i Berlin til våpentrening i Jordanørkenen og fengselsopphold det meste av 70-tallet. Så maoistiske KPD, De Grønne, liberale FDP og til slutt høyreekstreme NPD. Etterhvert ble hans anti-semittisme og hans historierevisjonisme selv for mye for NPD. På begynnelsen av 2000-tallet ble han dømt til flere års fengsel for Holocaustfornektelse og mord- og voldstrusler; advokatlisensen (som Gerhard Schröder, i rollen som ung advokat, hadde hjulpet ham med å få tilbake!) ble også fradømt ham.
Mahlers visjon for det tyske samfunnet, utledet gjennom en særegen lesning av Hegels filosofi, er det rene «Volksgemeinschaft» (folkefellesskapet), hvor «das Volk» kan leve forsont og i samsvar med en intakt opprinnelighet, renheten som arbeiderklassens frigjøringsprosjekt ikke lyktes med å realisere må i stedet fullendes av «das Volk». Allehånde ikke-germanere, men særlig jødene står i veien for dette. Mahler skulle etter frigang som følge av sykdom møte opp til soning av sin reststraff i forrige uke. Nå har han via en YouTube-video meddelt at han igjen har «taucht unter», og vil søke politisk asyl i «en suveren stat». Hvor da, kan man spørre seg – i gamle dager hadde man Stroessners Paraguay eller Vorsters Sør-Afrika, men i dag? En bisarr historie.
Tysktime 