Den «tyske flyktningkrisen» som norsk fortelling

Man slutter nemlig aldri å undre seg over de mange som med jevne mellomrom maner fram bildet av «Merkels katastrofale håndtering av flyktningskrisen», og i forlengelsen av dette, forestillingen om en situasjon ute av kontroll, økende fremmedfrykt i den tyske befolkningen osv. De fleste som ytrer seg slik forfølger en standardagenda snekret i hop for vår egen hjemlige debatt som har lite å gjøre med den den faktiske situasjonen i Tyskland, slik den var høsten 2015 og slik den er i dag.

Flyktningspørsmål, innvandring o.l. har hatt en relativt relativ beskjeden plass i den offentlige debatten i Tyskland første halvår 2017.  I de tre siste delstatsvalgkampene nå i vår – Saarland, Schleswig-Holstein og Nordrhein-Westfalen – har innvandringsspørsmålene ikke spilt noen rolle i det hele tatt. Spørsmålet om «indre sikkerhet» har derimot gjort det, men det er noe som opptar alle tyskere enten de har «tysk» eller «ikke-tysk» opprinnelse (hvilket svært mange har f.eks. i Nordhein-Westfalen). Som kjent gjorde Merkels parti, CDU, gode valg i alle de tre nevnte delstatene.

Mye av bakgrunnen for at det er større «ro» rundt saken ligger selvsagt i at Tyrkiaavtalen innebærer en langt lavere tilstrømning av flyktninger nå enn høsten 2015. Som en følge av dette er også oddsene for Merkels «Wir schaffen das» blitt bedre. Tyskland vil ha betydelige utfordringer i å sikre utdanning og arbeid for de nyankomne, men ingen land i Europa er sannsynligvis bedre rustet for oppgavene enn Tyskland. Forklaringen på dette ligger dels i Tysklands sterke økonomi, betydelig arbeidskraftsetterspørsel i industrien, bedre tilpasninger av byråkrati og tjenester på mottaksnivå i kommunene og delstatene, men også i en politikerstand og et sivilsamfunn som har som mål at en skal lykkes. Den som ønsker å gå nærmere inn i dette, kan lese Marina og Hefried Münklers bok «Die Neuen Deutschen» (den siste professor ved Humboldt-universitetet, og en Tysklands mest profilerte politologer), evt. min omtale av den i Morgenbladet 24. mars.

Man kan i ettertid konstatere at Merkel hadde gode grunner, både strategisk og moralsk, for å handle som hun gjorde i september 2015. Det er en solid drøfting av dette i Münklernes bok. At det «.. ikke hvinte bak lukkede dører» i de mest dramatiske septemberdagene 2015 og at det hele var «nøye gjennomtenkt, både praktisk og moralsk», slik Sunnev Grav skrev i en kronikk i Aftenposten forleden, er på den annen side ikke helt riktig. Situasjonen i regjeringskontorene var tidvis kaotisk, og et annet utfall enn det vi fikk (bl.a. når det gjaldt spørsmålet om grensestengning) kunne faktisk ha blitt en realitet, jfr. Die Welt-journalisten, Robin Alexander, som nylig har utgitt en bok med minutt-for-minutt-skildring av om situasjonen bak kulissene i de dramatiske septemberdagene 2015. Samlet sett skal vi være glade for at det gikk som det gikk.

Én kommentar

  1. Så denne tilfeldigvis nå. Lever godt med anmerkning for ikke å ha vært «helt korrekt» når det kommer fra deg, Karsten. Min mening var bare å ta til motmæle mot bildet av at de løp rundt som hodeløse høns da det begynte å røyne på. Klart det må ha vært enormt vanskelig å vite om man tok de beste avgjørelsene.

Hva synes du?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s