Namibia og Tyskland har undertegnet en felles erklæring der massakrene på og fordrivelsen av Nama- og Hererofolket i perioden 1904-1908 anerkjennes som folkemord. Ugjerningene ble begått av det tyske keiserrikets tropper under kolonialherredømmet i det som den gang gikk under navnet «Deutsch Südwestafrika».
Forhandlingene har pågått i mer enn seks år, og har vært krevende bl.a. fordi folkemordet som juridisk kategori etter folkeretten ikke formelt eksisterte når ugjerningene ble begått. Løsningen for det moderne Tyskland har derfor blitt å ta på seg «et politisk-moralsk» ansvar for det som skjedde. Avtalen innebærer at Tyskland vil overføre 1,1 milliarder Euro – 11 milliarder kr. – til et rikt spekter av utviklingstiltak i Namibia i de kommende 30 år. Tiltakene vil være særlig innrettet mot etterkommere av de to folkegruppene.
Massakrene på Nama- og Hererofolket har lenge vært en verkebyll i det moderne Tysklands bearbeiding av sin koloniale fortid, og har spilt en sentral rolle i de aller fleste debattene om postkolonialisme i Tyskland de siste årene. Bundespresident Frank-Walter Steinmeier, Tysklands statsoverhode, vil i løpet av året reise til Namibia for å fremføre en offentlig unnskyldning på vegne av det tyske folk.
Spørsmålet man nå kan stille seg er om den tysk-namibiske erklæringen kan danne mønster for andre tidligere kolonistater, der oppgjøret med egne ugjerninger i tidligere kolonier har vært ikke-eksisterende eller mangelfulle.
Tysktime 