Antisemittismen – en tysk besettelse

Publisert i Klassekampen, 12. mai 2012

Et politisk dikt av nobelprisvinneren i litteratur Günter Grass, publisert i den tyske storavisen Süddeusche Zeitung, har skapt furore i Tysklands politiske og kulturelle offentlighet. I diktet – «Was gesagt werden muss» («Det som må bli sagt») – beskylder Grass Israel for planlegging av krig og førsteslagsangrep mot Iran, med «utsletting av hele det iranske folk» som mulig konsekvens. «Hatpamflett», «smakløst», «uhistorisk» , «kunnskapsløst» og «dannet antisemittisme» var blant karakteristikkene i kommentarspalter og talkshows etter offentliggjøringen. Hardheten i tonen og uforsonligheten i posisjonene er symptomatisk for debattklimaet som ofte oppstår når kritikk av Israel kommer på banen i dagens Tyskland. Rammene for hva som kan sies og hvordan det kan sies er strammere enn hva som gjelder i det øvrige Europa når Israel og Midtøstenkonflikten står på dagsordenen.

Tyskland og arven etter Hitler – fra fortielse til selvoppgjør

Publisert i Dagsavisen, 22. mai 2010

65 år siden Nazi-Tysklands kapitulasjon

På kirkeveggen til stiftskirken i den lille universitetsbyen Tübingen i Tyskland henger to minnetavler om nazitiden ved siden av hverandre – en om massemordet på den jødiske befolkningen og en om forfølgelsene av romfolket. På tavlen om romfolket heter det: ”Ansatte ved vårt universitet var pionerer i utformingen av rasevanviddet, borgere av vår by var blant gjerningsmennene”. Over en tom sokkel noe lenger borte på kirkeveggen forteller en informasjonstavle fra 2003 at byens tidligere minnetavle over hjemvendte soldater fra russisk krigsfangenskap (fra begynnelsen av 50-årene) har blitt fjernet og overflyttet bymuseet fordi enkelte av de minnede var ”.. rettskraftig dømte NS-krigsforbrytere”.
De tre tavlene ble hengt opp i tidsrommet 1983-2003, og kan på mange måter stå som en illustrasjon på et nytt stadium i tyskernes bearbeiding av sin nazifortid som slo igjennom for alvor fra begynnelsen av 80-årene. Dette vendepunktet innebærer at perspektivet flyttes fra tyskerne som ofre til tyskerne som gjerningsmenn. Tavlene gir også et godt bilde på den sentrale plassen oppgjøret med nazifortiden inntar i dagens Tyskland.