Overveldende valgseier for grønn rebell i tysk lokalpolitikk

Tysklands i særklasse mest berømte overborgermester kommer ikke fra München, Köln eller Stuttgart, men fra den lille universitetsbyen Tübingen (knapt 100.000 innbyggere) sydvest i landet. Han heter Boris Palmer (50), og har i en årrekke vært partiet De Grønnes mest profilerte lokalpolitiker.

Foto: Reinhard Kraasch, CC-BY-SA 4.0 DE

I helgen ble han gjenvalgt for åtte nye år som overborgermester i den idylliske byen i Schwaben. Med 52,4 % av stemmene ble valget avgjort allerede i første valgomgang. Valgdeltakelsen var rekordhøy. Når Palmer trer av i 2030 (hvis han gjør det da ..) vil han ha regjert 24 år som overborgermester i Tübingen.

Palmer ble ikke valgt fra partiet De Grønne, men som uavhengig kandidat. Blant konkurrentene var kandidaten fra partiet Palmer for tiden er suspendert fra, De Grønnes Ulrike Baumgärtner. Hun fikk 22 % av stemmene. Kandidaten fra SPD, Sofie Geisel, fikk 21,4 % av stemmene.

Unge Palmer vant borgermestervalget med brask og bram i 2006, og ble gjenvalgt for en ny 8-årsperiode i 2014. Under hans ledelse har Tübingen utviklet løsninger for bl.a. energibruk og lokaltrafikk som har gjort Tübingen til et utstillingsvindu for vellykket grønn lokalpolitikk. Gjennom sine tiltak for å gjøre byen klimanøytral har Tübingen vært en absolutt pioner. For noen år tilbake ble den også kåret til byen med høyest livskvalitet i Tyskland. Samtidig har Palmer gitt ut bøker på løpende bånd og vært stamgjest i de nasjonale talkshowstudiene når kontroversielle temaer skulle diskuteres.

Spesialiteten fremfor noe annet har vært å demonstrere egen frittalenhet, noe som flere ganger har brakt han i nærheten av AfD-land. For et par år siden vakte han oppsikt med å opptre som lokalsheriff overfor lystige og munnrappe studenter i det nattlige Tübingen, året før hang han seg opp i Deutsche Bahns bruk av fargede personer i en reklame og under den første coronabølgen klarte han å få hele det politiske Tyskland, inkl. eget parti, på nakken etter en tankeløs og ufølsom uttalelse om at «de som nå dør av corona ville dødd om et halvt år uansett». Listen over lignende utspill er lang, hver gang ledsaget av forsideplass i riksavisene.

Sjakkspilleren og matematikeren Palmer er utvilsomt lynende intelligent. Han har et usedvanlig sterkt karisma og kunne brakt det helt til topps i tysk politikk, hvis han litt oftere hadde tellet til ti før han fyrte løs. Hans store svakhet er en selvforelskethet av galaktiske dimensjoner, og immunitet overfor det meste av kritikk.

Gjennom årene har konfliktene med partiledelsen nasjonalt og i delstaten Baden-Württemberg steget i intensitet. Da konfliktnivået var på det høyeste i fjor beskrev partiets leder i Baden-Württemberg, Oliver Hildebrand, Palmer som en skikkelse som på nytt og på nytt benytter seg av en „populistisk-destruktiv kommunikasjonsmåte»: «Han provoserer, bryter tabuer, unnskylder seg kanskje litt – før han ender opp med å angripe sine kritikere».

For vel et år siden kom en famøs, om enn ironisk ment, FB-oppdatering om kjønnsorganet til en nigeriansk-tysk landslagsspiller i fotball, hvor også N-ordet ble satt i spill. Da var begeret fullt både for delstatspartiet i Baden-Württemberg og den sentrale partiledelsen. Palmer ble først bedt om å forlate partiet frivillig, noe han nektet å etterkomme. Det ble deretter igangsatt en prosess med sikte på eksklusjon. Etter noe tid ble det oppnådd et kompromiss, der Palmer aksepterte å stille sitt partimedlemskap i bero. I løpet av 2023 skal det så føres samtaler med sikte på klargjøring av om det kan oppnås et gjensidig grunnlag for Palmers gjeninntreden i partiet.

At Palmer ikke kunne bringes til taushet med tradisjonell partidisiplin, viser helgens valgresultat med all mulig tydelighet. De planlagte samtalene i 2023 burde derfor være i begge parters interesse. Som Die Tageszeitung (TAZ) skrev i en kommentar tidligere i dag er nemlig Palmer «ein Grüner durch und durch» – en grønn politiker tvers igjennom. Palmer har heller aldri hatt noe ønske om å forlate partiet, han trenger det som plattform for utbredelse av sin visjon for en offensiv, grønn realpolitikk. Omvendt trenger også partiet en «kommunal klimapioner» (TAZ) av Palmers støpning, og en suksessfull lokalpolitiker med utstråling på nasjonalt nivå.

Det som derimot hverken partiet eller den politiske kulturen trenger, og her låner jeg igjen ord fra TAZ, er «..en Palmer som setter sine egne, ofte provinsielle toleransegrenser, som målestokk …og som på sin FB-side iscenesetter seg som et vertshusbølle. Han må temme sin egomani, fordi han trenger forbundsfeller i partiet for sine gode politiske anliggender». Fremfor alt må han avstå fra enhver videre lek med klisjeer og bilder som misforstås som fremmedfiendtlige eller rasistiske. Palmer avviser selv bestemt alle slike beskyldninger. Men ord alene er ikke nok. I partiet som fremfor noen andre inkarnerer antirasismen og forsvaret for det åpne flerkulturelle Tyskland, er toleransegrense for alt som støter mot disse grunnverdiene meget stramme.

I det stille skal alt fra partileder Robert Habeck til partiveteraner som Winfried Kretschmann, Cem Øzdemir og Joshcka Fischer ha arbeidet for å finne løsninger som skal gjøre det mulig å forsone Palmer med partiet, og partiet med Palmer. Det viser hvor mye som står på spill. Helgens fabelaktige valgresultat viser at de har hatt gode grunner for sine initiativ. Palmer er ikke kun en provokatør, men også en usedvanlig kreativ reformsnekker med stor gjennomføringsevne.

Under Tübingens årlige umbrisk-toscanske festdager på en septemberdag for mer enn 10 år siden hadde jeg selv gleden av å sitte på en benk på Rådhusplassen i selskap med Boris og hans venner. Maten var god og vinen upåklagelig, sensommersolen varmet som vanlig er i Sydvesttyskland på denne tiden av året, samtalene og latteren fløt lett. Det var et møte som åpnet øynene for hva det litt mystiske fenomenet karisma kan være.

Den Grønne borgermesteren og fotballspillerens «n….kukk»

Det tyske Grønne partiets enfant terrible nr. 1, Boris Palmer, har gjort det igjen! Sist fredag postet han følgende FB-one-liner om fotballspilleren Dennis Aogo, tidligere tysk landslagsspiller med tysk-nigeriansk bakgrunn: «Aogo er en fæl rasist. Tilbyr kvinner n…kukken sin» («seinen N…schwanz»). Palmer skrev n-ordet fullt utbokstavert. Bakgrunnen er at nevnte Aogo etter sigende selv skal ha benyttet n-ordet om svansen sin, og da som et «tilbud» til en tysk kvinne på en Mallorcareise for en tid tilbake.

At historien sannsynligvis er fake er alvorlig nok i seg selv, ikke minst for Aogo. I forhold til Palmers framferd er dette imidlertid underordnet. Hensikten fra hans side var nemlig åpenbart å demonstrere hvor «håpløse» rasismeanklager kan bli når det kan rettes anklage om rasisme selv mot en tysk-nigeriansk fotballspiller. Som moderate FAZ påpekte i en kommentar i gårsdagens avis, gjør imidlertid Palmers gjengivelse av Aogos angivelige tilbud ikke at ordet mister sin rasistiske og sexistiske karakter – selv om Palmer åpenbart vil hevde at utspillet fra hans side var ironisk og «pedagogisk» ment.

Boris Palmer, borgermester Tübingen (Foto: R. Kraasch, CC-BY-SA 4.0 DE)

Tübingens borgermester Boris Palmer er Tysklands mest prominente, og sikkert også mest medieeksponerte, lokalpolitiker. Unge Palmer vant borgermestervalget med brask og bram i 2007, og har siden blitt gjenvalgt to ganger. Under hans ledelse har den vakre lille universitetsbyen (100.000 innbyggere) utviklet løsninger for bl.a. energibruk og lokaltrafikk som har gjort Tübingen til en modellby. For noen år tilbake ble den også kåret til byen med høyest livskvalitet i Tyskland. Samtidig har Palmer gitt ut bøker på løpende bånd og vært stamgjest i de nasjonale talkshowstudiene når kontroversielle temaer skulle diskuteres.

Spesialiteten fremfor noe annet har vært å demonstrere egen frittalenhet, noe som flere ganger har brakt han i nærheten av AfD-land. I fjor vakte han oppsikt med å opptre som lokalsheriff overfor lystige og munnrappe studenter i det nattlige Tübingen, året før hang han seg opp i Deutsche Bahns bruk av fargede personer i en reklame og sist sommer klarte han å få hele det politiske Tyskland, inkl. eget parti, på nakken etter en tankeløs og ufølsom uttalelse om at «de som nå dør av corona ville dødd om et halvt år uansett». Listen over lignende utspill er lang, hver gang ledsaget av forsideplass i riksavisene. Etter fjorårets coronauttalelse ba partiets besluttende organer ham om å forlate partiet frivillig, noe han nektet å etterfølge. I mellomtiden har Palmer med sedvanlig handlekraft skapt ny (positiv) oppmerksomhet rundt seg og sitt, denne gang gjennom et mye omtalt regime for håndtering av Coronaepidemien – den såkalte «Tübinger-modellen» med Coronabekjempelse uten omfattende nedstenging, men med et svært strengt og omfattende test- og sporingsregime.

Sjakkspilleren og matematikeren Palmer er utvilsomt lynende intelligent. Han har et sterkt karisma og kunne brakt det helt til topps i tysk politikk, hvis han litt oftere hadde tellet til ti før han fyrte løs. Hans store svakhet er en selvforelskethet av galaktiske dimensjoner, og immunitet overfor det meste av kritikk. De Grønnes leder i Baden-Württemberg, Oliver Hildebrand, beskriver Palmer som en skikkelse som på nytt og på nytt benytter seg av en „populistisk-destruktiv kommunikasjonsmåte»: «Han provoserer, bryter tabuer, unnskylder seg kanskje litt – før han ender opp med å angripe sine kritikere».

De Grønne er inne i sin største oppgangsbølge siden partiet ble stiftet for mer enn 40 år siden, fire meningsmålinger på rad har gitt partiet score som landets største, partiets nyutnevnte kanslerkandidat Annalena Baerbock er på full fart oppover på popularitetsmålingene. Til høsten kan hun bli Angela Merkels etterfølger som Tysklands nye bundeskansler. Hadde Palmer vært en eller annen snål landsbyborgermester, ville det ikke blitt noen historie ut av dette. Palmers prominens har imidlertid resultert i at saken nå figurerer som toppoppslag i flere av riksavisene. Det overrasker derfor ikke at Baerbock allerede lørdag formiddag twitret følgende budskap: „Palmers uttalelse er rasistisk og frastøtende, og føyer seg inn i rekken av tidligere provokasjoner.» Hun avventet ellers videre oppfølging fra partiavdelingen i Baden-Württemberg. Svaret derfra kom raskt. På delstatspartiets digitale landsmøte nå i helga ble det med stort flertall vedtatt å innlede en prosess for utestengelse av Palmer fra partiet.

En slik prosess innebærer normalt behandling både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Det kan ta tid. Nekter Palmer å bøye av, kan saken også ende opp i de sivile domstolene. Det er da stor sannsynlighet for at saken vil kunne pågå for fullt midt under valgkampinnspurten til høsten. For et parti som for tiden opplever at alt går på skinner, kan dette lett bli den lille ekstrabelastningen som gjør at kanslerposisjonen ryker helt på oppløpssiden. Det gir derfor mening at Baerbock har reagert så raskt og kontant som hun har gjort.

Enkelte vil nok kunne hevde at fargerike og uavhengige skikkelser som Palmer ikke kan overleve i politikken i det lange løp, at «de middelmådige» i lengden ikke vil utholde de politiske geniene – eller noe slikt. Det stemmer ikke. Palmer har, tross sin relativt unge alder, hatt en lang politisk karriere, og fått utrettet mye. Når han nå ser ut til å falle, faller han for eget grep.

«Nok er nok»

Tübingens borgermester Boris Palmer (De Grønne) er Tysklands mest prominente, og sikkert også mest medieeksponerte, lokalpolitiker. Unge Palmer vant borgermestervalget med brask og bram i 2007, og har siden blitt gjenvalgt to ganger. Under hans ledelse har den vakre lille universitetsbyen (100.000 innbyggere) utviklet løsninger for bl.a. energibruk og lokaltrafikk som har gjort Tübingen til en modellby. For noen år tilbake ble den også kåret til byen med høyest livskvalitet i Tyskland. Samtidig har Palmer gitt ut bøker på løpende bånd og vært stamgjest i de nasjonale talkshowstudiene hver gang et eller annet kontroversielt tema skulle diskuteres. Spesialiteten fremfor noe annet har vært å demonstrere egen frittalenhet, noe som flere ganger har brakt han i nærheten av AfD-land. I fjor vakte han oppsikt med å opptre som lokalsheriff overfor lystige og munnrappe studenter i det nattlige Tübingen, året før hang han seg opp i Deutsche Bahns bruk av fargede personer i en reklame og nå nylig har han klart å få hele det politiske Tyskland, inkl. eget parti, på nakken etter en tankeløs og ufølsom uttalelse om at «de som nå dør av corona ville dødd om et halvt år uansett». Listen over lignende utspill er lang, hver gang ledsaget av forsideplass i riksaviserne.

Boris Palmer

Sjakkspilleren og matematikeren Palmer er utvilsomt en lynende intelligent politiker. Han har et sterkt charisma og kunne brakt det helt til topps i tysk politikk, hvis han litt oftere hadde talt til ti før han fyrte løs. Hans store svakhet er imidlertid en selvforelskethet av galaktiske dimensjoner og immunitet overfor det meste av kritikk. At han faktisk nå, noe motvillig, har måttet ta selvkritikk for uttalelsen om de gamle coronadøde, er sånt sett helt unikt. Det synes å være for sent. Under talkshowdebatten «Anne Will» på ARD i går kveld annonserte die Grünen-leder Robert Habeck at tiltak for utestengelse av Palmer fra partiet nå ville bli igangsatt. Det er et skritt som sitter svært, svært langt inne der i gården. Vel så alvorlig for Palmer er det imidlertid at også hans høyre hånd i Tübingen, den mangeårige fraksjonslederen for De Grønne i bystyret, Christoph Joachim, nå i formiddag har vendt ham ryggen. Han vil nå fremme forslag overfor partiorganene at Palmer ikke blir partiets kandidat ved borgermestervalget i 2022. «Nok, er nok», sier den nøkterne og lojale Joachim.

Enkelte vil nok nå kunne si at fargerike og uavhengige stemmer i det lange løp ikke kan overleve i politikken, evt. at de middelmådige i lengden ikke kan utholde de politiske geniene, eller noe slikt. Det stemmer ikke. Palmer har, tross sin unge alder, hatt en lang politisk karriere, og fått utrettet mye. Når han nå ser ut til å falle, faller han for eget grep.

Foto: Reinhard Kraasch CC-BY-SA 3.0 DE