Erich Mühsam

Første verdenskrigs utbrudd – følelser og kulturkamp

Første verdenskrig var ikke bare en kamp mellom stater og kapitalkrefter om makt, kolonier, markeder og innflytelsessfærer. Sterke følelser var i spill, ikke minst blant Tysklands intelektuelle. En av de mest interessante skikkelsene i den betente og oppbrudspregede tiden før krigsutbruddet var anarkisten, «naturlighetsdyrkeren» og eroten Erich Mühsam. Krigsmotstander fra første dag, sitter han på sitt kvistrom i München, fører dagbok og kjenner på ubehaget hans egne følelsesstormer rundt krigen utløser:

«Jeg kjenner det på meg, rytmen som beveger alle, som slett ikke er noen bejaelse av krigen, men derimot en oppildnet kjærlighet til alle kreaturer som lider under krigen, en skjebnebestemt identifikasjon og en grepethet med erfaringene som ingen kommer unna. Det er ganske merkverdige følelser, som gjør meg mistroisk mot meg selv.» Han kjenner på den samme typen av følelser som kaster milloner av medborgere ut i krigens begeistring og eufori – helt åpenbart mot egne «objektive» interesser.

På «den andre siden» av den ideologiske fronten sitter Thomas Mann i sin behagelige villa i samme by og skriver – med samme sterke følelseskraft som Mühsam – om krigens rensende kraft for «det tyske kulturfolket», og påberoper seg alt fra Luther og Goethe til Kleist, Eichendorff og Wagner.

Thomas Mann – den senere republikaner, demokrat og antinazist – ergrer seg livet ut for sin udemokratiske krigseufori før WW1. Han møter Mühsam senere som agitator og aktivist for rådsrepublikken i München våren 1919. Det er ikke noe for TM. Han vender tilbake til fjærpennen og sigarettene i villaen, og starter sin møysomme utvikling frem mot sin nye rolle som «den anstendige tyske borgerlighetens» viktigste stemme – gjennom Weimarrepublikkens turbulens, i sveitsisk og amerikansk eksil, som konsekvent forkjemper for de alliertes krigsføring mot Nazi-Tyskland, og – post WW2 – som nøktern og desillusjonert kritiker av hulheten og løgnaktingen til allehånde medløpere (ikke minst blant forfattere og intelektuelle) til unntaksregimet 1933-45.