Europeisk flyktningpolitikk

EUROPA OG FLYKTNINGENE – NOE MÅ SKJE, OG VI VET MYE OM HVORDAN

Vårt Land etterlyste i sin lederartikkel 19. mars fortgang i arbeidet med utviklingen av en felleseuropeisk flyktningpolitikk. En leder i Aftenposten tidligere i samme uke oppfordret til innsats for en ny «Tyrkiaavtale», en avtale som i dag er steindau. I en nylig kronikk i Transitmag viste NOAS’ generalsekretær, Erik Nesse, hvordan memet om den «strenge, men rettferdige innvandringspolitikken» og det avledede prinsippet om «de innvandringsregulerende hensyn» gradvis eter seg inn i norsk forvaltning og presser fortolkningen av de internasjonale flyktningkonvensjonene helt mot grensen av hva både FN og internasjonal folkerettseksepertise anser som riktig juss. I mellomtiden fortsetter drukningsdødene i Middelhavet, i mellomtiden sitter flyktningene i Morialeiren som rettsløse gisler i et politisk spill mellom Tyrkia og EU på den ene side, og mellom løsningsorienterte og blokkerende krefter innad i EU på den andre siden.

Det fins i dag gode konsepter for en europeisk flyktning- og migrasjonspolitikk som kombinerer grensesikring, bærekraftig innvandring og ivaretakelse av hovedprinsippene i de internasjonale flyktningtraktatene. Det finnes modeller for gode og rettssikre asylprosesser ved EUs yttergrenser, det fins gode løsninger for fordeling av flyktninger og asylsøkere mellom de europeiske landene, det fins velutprøvde eksempler på hvordan returavtaler mellom Europa og opphavslandene kan bygges opp rundt gjensidighet og vinn-vinn-prinsippet, man vet hvordan antall døde på Middelhavet på kort tid kan reduseres til null, og, ikke minst, man vet hvordan det kan etableres ordninger for kontrollert arbeids- og utdanningsinnvandring til Europa uten at asylinstituttet settes under press.

Gjennomslaget for slike løsninger blokkeres dels av EUs østeuropeiske medlemsstater, dels av fryktsomme og taktisk agerende politikere i de øvrige medlemslandene – Norge aldeles ikke unntatt. Problemet her hos oss forsterkes av en provinsiell norsk presse som ikke evner å begripe hvilke prosesser som f.eks. er i gang innad EU og som stort sett begrenser sine skriverier til kjeklingen mellom partiene om 50 fra Moria er for «mye» eller for «lite».

En av dem som har beskrevet hvordan en felleseuropeisk løsning kan se ut er den tyske forskeren, eks-diplomaten og tenketanklederen Gerald Knaus. Han var i 2015/16 hovedmannen bak utformingen av nevnte Tyrkiaavtale. Hans ideer og løsningsmodeller ble presentert i en bok som utkom samtidig med at Moriakrisen nådde sitt høydepuenkt sist høst: «Welche Grenzen brauchen wir? Zwischen Empathie und Angst – Flucht, Migration und die Zukunft von Asyl». Boken fikk svært gode omtaler i tysk presse. Jeg skrev selv en større omtale av den i Morgenbladet på nyåret i år. Den fortjener et større publikum også her til lands.