Det tyske SPDs nye leder, Martin Schulz, skapte bølger av begeistring, 10% økning i oppslutningen om partiet og forhåpning om at Merkel likevel kunne veltes fra tronen. Så lenge det varte. Etter valgnederlag både i Saarland og Schleswig-Holstein, MÅ Schulz sørge for at SPD beholder posisjonen som regjeringsbærende parti ved valget i Nordrhein-Westfalen, Tysklands mest folkerike delstat, i morgen. Var det kun nyhetens interesse, og suget etter noe nytt, som skapte Schulz-bølgen i februar og mars? Hva står han egentlig for, og hva skiller en sentrumspolitiker i CDU fra en ditto i SPD?
I et større intervju med Die Zeit denne uken forsøker avisen å komme tettere på Schulz. Sentralt i intervjuet står Europapolitikken, et område med særlig interesse både fordi Schulz selv har en tung EU-bakgrunn og fordi den nyvalgte franske presidentens EU-offensive og EU-positive linje gjør det særlig interessant å sammenligne hvordan den tysk-franske aksen vil kunne komme til å agere i Europapolitikken under hhv. Merkel og Schulz. Jeg har oversatt deler av intervjuet:
—
Die Zeit: «Hvordan vil din Europapolitikk skille seg fra Merkels?»
Schulz: «Tross alle problemer, jeg er en begeistret europeer. Om det skiller meg fra CDU-lederen, må andre bedømme. For det første: Vi trenger bestemt en fordypning av Eurosonen, og vi bør bruke Tysklands styrke til å gjøre de svakere landene sterkere. Jeg er ingen tilhenger av at Tyskland eksporterer mindre, det er meningsløst. Man kan ikke tvinge en vellykket industrinasjon til å bli mindre vellykket. Men flere investeringer i Tyskland vil også resultere i mer vekst og sysselsetting ellers i Europa. For det andre må vi sette kampen mot skatteunndragelse i sentrum. CDU-finansministeren (W. Schäuble) har lagt hindringer i veien for delstatsregjeringen i Nordrhein-Westfalens kamp mot skattebedrag, og dermed hindret at milliarder av euro hentes tilbake til de offentlige kassene. Det må endres. For det tredje vil jeg komme til å ha mye sterkere fokus på enkeltstater i EU som utfordrer EUs felles verdier. Man kan ikke hylle det felles verdigrunnlaget i søndagstaler samtidig som regjeringene i Ungarn og Polen fortsetter å tråkke på de samme verdiene. Og for det fjerde vil jeg jobbe for at det etableres en umiddelbar sammenheng mellom finansstrømmene innad i EU og usolidarisk politikk i håndteringen av flyktningproblemet. Da er vi tilbake til regjeringene i Polen og Ungarn. De som henter store summer ut av EUs regional- og strukturfond, kan ikke i opptaket av flyktninger bare stikke seg unna. Her må forbundsrepublikken Tyskland si: Solidaritet er et grunnprinsipp i EU, og ikke sted hvor man kun kan plukke ut rosinene.»
Die Zeit: «Hva mener du konkret med fordypning av Eurosonen?»
Schulz: «En felles vekst- og sysselsettingspolitikk. I Tyskland er det mange som tror at det nå om dagene kun er tyske skattebetalere som hefter for samholdet i Eurosonen. Men det stemmer ikke, også franske og italienske skattebetalere hefter for denne. Dersom vi skal klare å komme oss ut det evige runddansen av intetsigende og resultatløse toppmøter, trenger vi en strategi for hvordan vi i Eurosonen kan skape mer vekst og flere arbeidsplasser.»
Die Zeit: «Macron er tilhenger av et felles budsjett for Eurosonen. Du også?»
Schulz: «Det er et gammelt ønske, og helt sikker noe man på nytt bør vurdere. Skal statene i Eurogruppen være i stand til å løse felles problemer på en god måte, vil et felles budsjett gi mening. Vi har i dag et felles EU-budsjett, men intet budsjett for Eurosonen. Det vil imidlertid hverken være Tyskland eller Frankrike som legger hindringer i veien for et slikt budsjett, men de av EU-statene som forfølger andre interesser. Jeg er realist: vi må begynne med tiltak som er mulig å gjennomføre uten forandringer i avtaleverket.»
Tysktime 