Tysk høyrepopulist kaster kortene

Så er det over og ut for Jörg Meuthen. Tidligere i dag bekjentgjorde lederen av høyrepopulistiske AfD at han ikke bare trekker seg som partileder, men også melder seg ut av partiet. Den offisielle begrunnelsen er partiets stadig mer radikale høyrekurs – den reelle grunnen vel også at maktbasen for hans såkalte «moderate» kurs mer og mer er i ferd med å smuldre bort. Dermed er han, etter Bernd Lucke og Frauke Petry, den tredje AfD-lederen på rad som har kastet kortene på grunn av økende innflytelse fra partiets høyreekstreme fløy.

Sandra Halank CC BY-SA 4.0

Meuthen ble valgt som den ene av to partiledere så tidlig som i 2015, og har således vist god evne til å manøvrere i det mildt sagt krevende politiske landskapet et parti som AfD må bevege seg i. Tilbake står co-lederen, Tino Chrupalla, en malermester og Bundestagsmedlem fra Sachsen med gode forbindelser til partiets ekstreme høyrefløy.

Å beskrive Meuthen som «moderat» vil være en betydelig overdrivelse. Men i sin ambisjon om å fastholde AfD med iallefall et skinn av et borgerlig parti skjønte han at det måtte settes grenser mot partiets høyreekstreme fløy(er) – hvor ikke kun historierelativister, men også folkeutskiftningsteoretikere, antisemitter og nazisympatisanter beveger seg rundt i kulissene. Da han sommeren 2020 – med støtte fra et knapt flertall i partiets sentralstyre – klarte å få presse fram eksklusjon av den ekstreme partilederen i Brandenburg, Andreas Kalbitz, kunne det fortsatt se ut som han hadde mulighet til å lykkes. De høyreekstremes reelle lederskikkelse, Bjørn Höcke, lederen av partiets såkalte «Flügel», fikk imidlertid fortsette nesten som før.

Meuthens kamp mot partiets høyreekstreme var også begrunnet i trusselen om å ende opp med stempelet «forfatningsfiendtlig» og med status som permanent overvåket av det tyske «Verfassungsschutz». Han skjønte vel kanskje også bedre enn de fleste at partiets tiltagende flørting med vaksinemotstanderne, konspirasjonsteoretikerne og gatekampenes «Querdenkere» ville føre galt avsted.

AfD gikk ved høstens valg på ny Bundestag tilbake, og ligger nå på rundt 10% i oppslutning. Det er selvsagt fortsatt alt for mye. Tendensene til at partiet er i ferd med å forfalle til et østtysk regionalt protestparti med høyreekstrem profil er samtidig tydelig. Tilbakegangen for AfD er forøvrig en del av en internasjonal tendens der høyrepopulistiske partier og bevegelser mister oppslutning, skrev i Süddeutsche Zeitung i en større analyse tidligere i denne uken. Vi får se. Til våren er det presidentvalg i Frankrike.

Jørg Meuthen for sin del vil nå konsentrere seg om sitt mandat som medlem av Europaparlamentet. Der er han nestleder i den høyrepopulistiske fraksjonen «Identitet og demokrati». Forsvar av EUs yttergrenser og kampen mot «illegal imigrasjon» har vært et yndlingstema. Den såkalte «identetspolitikken» har mange ansikter.

Det illiberale parti i den liberale by

Köln er en progressiv, frihetlig og tolerant by. Når Alternative für Deutschland (AfD) samler seg til landsmøte i helgen, vil de bli møtt med motdemonstrasjoner fra 50000 kölnere. Bak markeringen står bl.a. SPD, De Grønne og representanter fra kirkene. AfD er på vei mot ytterligere høyredreining etter at partileder Petry oppga sitt kandidatur som partiets frontfigur tidligere i uka; også Petrys forsøk på å få ekskludert høyreekstremisten Bjørn Höcke står i fare for å mislykkes. Demonstrantene i Köln eksponerer en sunn motvilje mot å akseptere at ytre høyre skal kunne etablere seg som en «normal» politisk kraft i Tyskland, slik tilfellet har blitt i mange andre europeiske land. Selvsagt trekker slike markeringer også bråkmakere fra ytre venstre til seg. Når disse truer med fysiske blokader mot landsmøtet til et parti, som tross alt er lovlig, er det politiets oppgave å ordne opp.

Det er vanskelig å vite hva slags overveielser som ligger bak Petrys valg om ikke å være partiets Spitzenkandidat under valget til høsten. Helt sikkert er det iallfall at hun har et iskaldt forhold til begge nestlederne, Gauland og Meuthen, og at hun sannsynligvis kommer til å mislykkes både i eksklusjonssaken mot Bjørn Höcke og i sitt program for å gjøre AfD mer «realpolitisk» orientert. Den siste som forsøkte på noe slikt var, Bernd Lucke, i partiets siste æra som økonomisk-liberalistisk «professorparti». Vi vet hvordan det endte. Forhåpentligvis ender helgens landsmøte i Köln i strid og kaos.