Fritz Bauer

PROSESSEN MOT «DR. R.» – DEN SISTE SAK MOT EN NAZIGJERNINGSMANN I TYSKLAND?

Den 94-årige «Johann R» må i disse dager møte for en domstol i Münster, tiltalt for medvirkning til mord på flere hundre personer i konsentrasjonsleiren Stutthof ved Danzig (Gdansk) i perioden 1942-45. «Dr. R», som han også kalles, var 18 år når han startet sin tjeneste som vaktmann i konsentrasjonsleiren. Han har sannsynligvis selv ikke vært direkte delaktig i mordhandlinger, men aktoratet anser det som bevist at han må ha visst hva som skjedde i leiren. Etter rettsforståelsen som tysk justis har lagt til grunn for disse prosessene de siste årene, blir all aktiv tjeneste i leirene ansett som medvirkning til mord. Antall dødsofre i leiren ved Gdansk – groteskt beskrevet som en av «de mindre» av Süddeutsche Zeitung – blir anslått til ca. 65.000. En rekke drapsmetoder ble benyttet: nakkeskudd, injeksjoner, gassing, kuldeeksponering.

Det tyske rettsvesenet har de siste 50-55 årene med økende konsekvens og målrettethet straffeforfulgt gjerningsmennene i konsentrasjonsleirene. Det begynte med statsadvokat Fritz Bauers «Auschwitz-prosesser» i Frankfurt 1963-68. Bauer har senere fått heltestatus og et ettermæle som en av de aller viktigste skikkelsene i den tyske selvoppgjørshistorien; i løpet av de siste årene har Bauer og hans innsats blitt skildret og hyllet i to egne spillefilmer. Det som skjedde før dette – tiden mellom Nürnbergprosessenes avslutning og Auschwitzprosessene, altså 50-tallet og tidlig 60-tall – er en eneste stor skamplett i det (vest-)tyske rettsvesenets historie.

Utfra prinsippet om at alle mulige gjerningsmenn med rettsevne, uansett alder, skal påtales og stilles for domstolene, har det i de siste årene vært en rekke prosesser mot gjerningsmenn med t.d. svært høy alder. Prosessen mot «Dr R» er spesiell fordi det kanskje er den aller siste av dem alle.

Reklamer

Fritz Bauer og Auschwitzprosessene – det tyske selvoppgjørets begynnelse

Vendepunktet kom i desember 1963: Generalbundesanwalt Fritz Bauer innledet sine «Frankfurter Auschwitzprozesse», et tiår med fortrengning, «Schlusstrich» og massiv tilbakevending av stor- og mellomnazier til statsapparatets kommandoposter (ikke minst i justissektoren) ble avløst av det som skulle bli den første begynnelse av det vi i dag kjenner som etterkrigstidens omfattende tyske selvoppgjørshistorie.

Den tallsterke tyske 68-generasjonen har med rette fått mye av æren for dybden og omfanget i oppgjøret, men faghistorikerne er enig om at det juridiske grunnlaget for rettsforfølgelsen av naziforbryterne i Tysklands eget rettssystem ble lagt av Fritz Bauer. Med nitid arbeidsvilje – dels i en atmosfære av motvilje blant kollegaer og i offentligheten – kjempet den legendariske Bauer og hans stab av yngre idealistiske medarbeidere seg gjennom titusener av sider med rettsakter, og klarte å få frem de første, og skjellsettende dommene, mot noen av Auschwitz’ «gjennomsnittlige» mordergestalter.
Nürnbergprosessene hadde innhentet Hitlers nærmeste medarbeidere, men det store gros av medarbeidere i maskineriet hadde sluppet unna, og innrettet seg makelig med hus, hage og bil i Wirtschaftswunderets behagelige etterkrigsatmosfære. Dommene i rettssakene var i stor grad milde, men noen svært viktige aksenter var blitt satt.
Sigaretter, kaffe og tabletter holdt den ulastelig kledde Bauer oppe gjennom 18 timers arbeidsdager måned ut og måned inn. Den unge Bauer – jøde, homofil og jurist med toppkarakter – hadde selv vært innesperret i Nazi-Tysklands konsentrasjonsleire. Et skjellsettende møte med den senere SPD-lederen Kurt Schumacher i konsentrasjonsleiren Heuberg, gjorde at han sverget på at han en dag skulle vende tilbake for å bidra til oppbyggingen av det nye og anstendige Tyskland han visste ville komme.
Bauer ble funnet død i sitt badekar 1. juli 1968, 64 år gammel, 1,1 promille alkohol og fem tabletter Revonol i blodet. Dødsfallet vakte lite oppsikt. Bauer beæres i disse dager med tre nye filmer, en kinofilm og to TV-filmer.

En dypere innsikt i Bauers historie og i Auschwitzprosessene kan man f.eks. få i Norbert Freis «1945 und wir – das dritte Reich im Bewusstsein der Deutschen».