Det tyske valgsystemet for dummies

Søndag 26. september 2021 er det valg på ny Bundestag i Tyskland. Minimum 598 plasser skal fordeles, men sannsynligheten for at det blir langt flere er svært stor. Nåværende Bundestag, altså den som ble valgt høsten 2017, har til sammen 709 medlemmer. Den kommende Bundestag kan som følge av nylige endringer i den tyske valgloven ende opp med mer enn 800 medlemmer.

Hvorfor er ikke antallet parlamentsplasser fastsatt på forhånd? Hvordan velges kandidatene, hvordan fungerer i det hele tatt det tyske valgsystemet? En innføring i 15 punkter:

Bundestag, Berlin

1. På valgseddelen skal man krysse av to steder. Med førstestemmen («Erststimme») til venstre på seddelen stemmer man på valgkretsens direktekandidat, med andrestemmen («Zweitstimme») til høyre krysser man av for partiet man vil stemme på.
2. Tyskland er delt inn i 299 valgkretser med like mange direktemandater. Valgkretsene dekker i gjennomsnitt befolkningsområder på ca. 250.000 mennesker. De aller fleste kandidatene til direktemandatene er representanter for de politiske partiene, men det er også tillatt å stille opp som uavhengig kandidat.
3. Den som oppnår flest stemmer i valgkretsen vinner kretsens ene mandat, selv om det kun er med en stemmes overvekt. Stemmene til de kandidatene som ikke velges er sånn sett «bortkastede».
4. Hensikten med de 299 direktekandidatene er å sikre at en viss andel av Bundestagsrepresentantene opprettholder lojalitet til velgerne i kretsen hvor de er valgt, at regionale interesser blir ivaretatt osv. Det er også en viss tradisjon for at de direktevalgte kandidatene kan ha en noe større uavhengighet fra partilinjen enn de andre representantene.
5. Med andrestemmen gir man som sagt sin stemme til det politiske partiet man vil støtte (CDU, SPD, De Grønne m.fl.). Det er spesifikke valglister for hver av Tysklands 16 delstater. Bor du I Schleswig-Holstein og vil stemme på De Grønne, vil De Grønnes representanter i denne delstaten bli valgt fra partiets liste der. Du kan imidlertid kombinere støtten til De Grønne med å gi din førstestemme til f.eks. SPDs direktekandidat.
6. I utgangspunktet skal det velges 299 mandater med basis i de avgitte andrestemmene, like mange som antall direktemandater og altså til sammen 598 representanter. Et system med overhengsmandater og utjevningsmanadater gjør imidlertid at antall mandater normalt vil bli betydelig større.
7. Det er nemlig andrestemmen som bestemmer hvor mange representanter de ulike partiene får i Bundestag. Oppnår SPD 25% av stemmene, er de garantert 25% av mandatene i Bundestag.
8. I fordelingen mellom partiene blir det først fylt opp med de direktevalgte kandidatene, og deretter fylt på med kandidater fra de 16 delstatslistene inntil aktuelle parti har oppnådd det antall representanter det i følge valgresultatet skal ha.
9. Kommer man i den situasjon at et parti i følge valgresultatet skal ha 5 representanter fra en delstat, men vinner 9 direktemandater får man en situasjon med overhengsmandater. I en slik situasjon vil Bundestag øke fra 598 til 602 representanter. I tillegg kommer utjevningsmandater fordelt på de andre partiene.
10. Inntil 2013 innebar systemet med overhengsmandater at et parti, eller en allianse av partier, ville kunne oppnå et prosentvis høyere antall kandidater enn det oppslutningen om partiet basert på andrestemmene skulle tilsi. Siden dette var i motstrid til prinsippet om andrestemmene som endelig bestemmende for fordelingene av mandater mellom partiene, besluttet forbundsdagen i 2012/13 (etter en dom i forfatningsdomstolen i Karlsruhe) å endre valgloven. Fra og med valget i 2013 ble derfor nevnte system med utjevningsmandater vedtatt, et system som altså innebærer at det skal fylles på med ekstra kandidater inntil fordelingen svarer til resultatet fra andrestemmevalget.
11. Valgordningen kan illustreres med delstaten Bayern og kristelig-sosiale CSU som case. Bayern har på bakgrunn av sitt befolkningstall krav på 93 av de foran nevnte 598 mandater – 46 direktemandater og 47 andrestemme-mandater. Justert for stemmene til partiene under sperregrensen på 5% (se nedenfor), vil CSU med et valgresultat på 30% (av andrestemmenne) i utgangspunktet ha krav på ca. 30 mandater. Som delstatens største parti er det imidlertid stor sannsynlighet for at CSU kan oppnå hele 43 direktemandater, altså hele 13 overhengsmandater. For at CSU ikke skal ende opp med mer enn 30% av mandatene i Bayern totalt sett, må det følgelig fylles på med utjevningsmandater til de andre partiene.
12. Ordningen med utjevningsmandater innebærer at taktisk stemmegivning (valg på ulike partiers kandidater med første- og andrestemmen) ikke lenger gir den samme mening. På den annen side øker risikoen for at Bundestag vokser seg uhåndterlig stor.
13. Bestemmelsen om en sperregrense på 5% overstyrer imidlertid bestemmelsene over. Oppnår et parti 4,9% av stemmene, blir det ikke representert i Bundestag. Dette rammet både FDP og AfD ved Bundestagsvalget i 2013, der disse oppnådde hhv. 4,8% og 4,7% av stemmene, men likevel kom tomhendt ut når det gjaldt representasjon i Bundestag.
14. Et unntak fra sperregrensebestemmelsen gjelder likevel: Oppnår et parti med score under 5% minst 3 direktevalgte mandater, oppløses hele sperregrensebestemmelsen og partiet tildeles kandidater i henhold til sin prosentvise oppslutning.
15. For å motvirke tendensen til stadig økning av antall bundestagsrepresentanter, har Bundestag før kommende valg justert valgloven slik at det er mulig å foreta en moderat begrensning av antallet overhengsmandater som kompenseres av utjevningsmandater.

En konsekvens av de siste årenes endringer i valgloven er at en allerede komplisert lovgivning pr. i dag har blitt så vanskelig at den knapt er til å forstå av andre enn eksperter og byråkrater.