Schindlers liste

SCHINDLERS LISTE – 25 ÅR

Jeg skrev for noen uker siden en artikkel om visningen av den amerikanske serien «Holocaust» på tysk TV for 40 år siden, og om den store betydningen den fikk for Vest-Tysklands bearbeiding av Nazitidens redsler, og i særlig grad massemordet på Europas jøder.  Artikkelen ble publisert i Vårt Land 19. januar.File:Schindler's List movie.jpg

Nå i disse dager er det 25 år siden Steven Spielbergs «Schindlers Liste» ble vist på tyske (og norske) kinoer. Filmen handler om NS-medlemmet og fabrikkeieren Oskar Schindler – en reell historisk skikkelse – som reddet 1100 jøder i Krakow fra konsentrasjonsleirenes visse død ved å skjule dem som tvangsarbeidere i hans fabrikk. Som «Holocaust» 15 år tidligere fikk også «Schindlers liste» stor betydning for dybden i og den videre retningen på det tyske selvoppgjøret.

Det spesielle med «Schindlers Liste» var at det fremviste en «normal» og i utgangspunktet rimelig skruppelløs tysk borger, som gradvis forstår hva som er i ferd med å skje, og som tar det innover seg. Dermed forteller filmen at aktiv motstand, og ikke bare emigrasjon eller passivitet, var en mulig vei for den vanlige tysker.

Die Tageszeitungs (TAZ) anerkjente kommentator Micha Brumlik skrev om filmen for 25 år siden. Han gjør det på nytt nå. http://taz.de/Wiederauffuehrung-von-Schindlers-Liste/!5565088/?fbclid=IwAR0fDox4bT2uzK1JM052RCeDywyZC0H4FLh92pGr9vUsEsAgCS1a-IekiGk Det historisk unike ved Holocaust var ikke tallene på myrdede i seg selv, skriver Brumlik – hvor mange ble ikke ofre for stalinismens, den kinesiske kulturrevolusjonens og Røde Khmers myrderier! Det unike var det fabrikkmessig-moderne ved utryddelsesmaskineriet, og viktigst av alt – at en i utgangspunktet sivilisert nasjon med sitt dannelsesborgerskap, sin Goethehumanisme og sine høyere offiserer fra fine familier massivt og systemisk tilsidesatte den moderne moralitetens aller mest grunnleggende prinsipper – i Kants hjemland.

Det spesielle med Oskar Schindler, skriver Brumlik, var det gjennomsnittlige med ham, at han fortsatte å la seg lede av den vanlige, tillærte, konvensjonelle moralens prinsipper – og til slutt valgte å ta dem på alvor. Fremvisningen av Schindler ble derfor også en fremvisning av den jevne tyskers svik. Reaksjonene blant det tyske kinopublikumet var sterke.

 

Illustrasjon: Poster for Schindler’s List – «Fair use under the copyright law of The United States of America», to «provide critical commentary on the film, event, etc. in question»