Kong Kurz’ dype fall

En korrupsjonsskandale som gir de mest hardbarkede observatører hakeslepp ruller over TV-skjermer og avisenes førstesider i Østerrike. Sentralt i avsløringene står tidligere utenriksminister og forbundskansler Sebastian Kurz, i mange år ansett som det konservative Europas nye wonderboy. Blir Kurz dømt, kan det ende opp med en årelang fengselsstraff.

I siste ukes utgave av Die Zeit slås saken opp over en fullformats avisside. Forfatter er sjefsredaktøren av ukeavisen Falter i Wien, Florian Lenk. Han beskriver hendelsene som har rullet på i kjølvannet av «Ibizaaffæren» i 2019, og som har fortsatt med avsløringer på løpende bånd fram til i dag, som «en true crime-serie». Forbundspresident Alexander van der Bellen, Østerrikes statsoverhode, uttalte i forrige uke at avsløringene har påført det østerrikske demokratiet «massive skader». Her hjemme har det vært heller stille om saken.

Sentrale bevismidler er en harddisk med over 300.000 chats og mails som ble beslaglagt i en razzia hjemme hos toppembetsmannen Tomas Schmid i kjølvannet av Ibizaaffæren, korrupsjonhistorien som eksploderte i 2019 med FPÖ-leder og visekansler Heinz-Christian Strache, skjulte kameraer og en falsk russisk oligarkdatter i hovedrollene. Nå har også Schmid selv oppsøkt politiet og avlagt en omfattende tilståelse.

I sin posisjon som Finansdepartementets øverste embetsmann har Schmid i en årrekke rundhåndet furnert medløpere i et omfattende korrupsjonsnettverk rundt konservative ÖVP med skattebetalernes penger. Bevismaterialet belaster Sebastian Kurz sterkt. I en av mange Schmids chats til Kurz skriver Schmid: «..om dette går galt, er vi alle ferdig». I en chat der Kurz svarer på en antydning fra Schmid om at han ønsker seg toppjobben i et stort statlig investeringsselskap som belønning for sine tjenester, bedyrer Kurz, Østerrikes daværende forbundskansler: «du får alt du ber om».

Elementer i affæren er underslag, bestikkelser, misbruk av offentlige maktposisjoner og falske vitneutsagn. Særlig sjokkerende og bisarr er historien om hvordan forfalskede og sminkede meningsmålinger til gunst for ÖVP og Kurz ble bestilt av Schmid og hans kumpaner hos et lyssky «forskningsbyrå», publisert i boulevardavisen «Ôsterreich» og betalt i form av falske rubrikkannonser over Schmids hemmelige kasser i Finansdepartementet.

Etterforskerne regner med at rettssaken mot de skyldige vil starte om ca. 2 år. I tillegg til Kurz vil da tre tidligere ministre, to oligarker og et betydelig antall politiske rådgivere sitte på tiltalebenken.

En veldig positiv side ved denne saken er uavhengige og uredde domstoler, profesjonelle etterforskere og hardtarbeidende medier som gjør jobben de skal gjøre i et åpent demokrati. Det har ikke alltid vært slik. I tillegg kommer en parlamentarisk undersøkelseskommisjon med vide fullmakter. Die Zeits forfatter, Florian Klenk, beskriver det slik:

«Hver måned skriver kommisjonen og de undersøkende mediene nye kapitler i «Kurz-kriminalhistorien». Jo dypere etterforskere graver seg ned i chattene og harddiskene, desto klarere ser de konturene av en dyp stat. Et korrupt system med politi og statsadvokater som har sabotert etterforskningen, kasinoeiere som har sponset ÖVP og FPÖ og viktige jobber i sikkerhetstjenestene som har blitt fordelt etter partiboka».

Og hovedpersonen selv – ex-forbundskansler og ex-utenriksminister Sebastian Kurz? Han praler i disse dagene på forsidene av de store avisene med sine nye prosjekter som forfatter og forretningsmann – uten å ta videre inn over seg at det hele kan ende opp med 10 år i kasjotten. Det gjør historien enda litt mer bisarr.

Koalisjon mellom grønne og konservative skal styre Østerrike

Så er det klart: På sitt ekstraordinære landsmøte i Salzburg første helgen i januar sa Østerrikes Grønne ja til den fremforhandlede regjeringsplattformen med konservative ÖVP. Tilslutningen skjedde med stemmetall på „nordkoreansk“ nivå: 246 ja-stemmer, 15 nei og 3 avholdende – 93,18 prosent støtte. Listen over grønne ministre fikk ennå høyere oppslutning. Kun formaliteter gjenstår nå før regjeringen kan starte sitt arbeid.

Men hva er hovedpunktene i plattformen, og hvilke ringvirkninger vil den nye regjeringen kunne få utenfor Østerrike?

«Aus Verantwortung für Österreich» („I ansvar for Østerrike“) er mottoet for den nye regjeringen. For ÖVP-leder Sebastian Kurz betyr dette primært en lovnad – og forventning – om politisk stabilitet, et styringsgrunnlag befridd fra et konstant skandalefrembringende FPÖ på ytre høyre flanke. For Die Grünen-leder Werner Kogler betyr det nok mye at tyngdepunket i østerriksk politikk er flyttet flere hakk mot det politiske sentrum, og at klimakrisen – det store århundretemaet fremfor noe – inntar en så sentral plass i plattformen som den gjør.

Etter tre måneder med detaljforhandlinger har regjeringsplattformen fått et omfang på 326 tettpakkede sider. Målet har vært å arbeide seg gjennom alle tenkelige punkter det vil kunne oppstå uenighet om i løpet av den femårige regjeringsperioden.

På klimaområdet har de to partiene bl.a. blitt enig om følgende:

– CO₂-utslippene skal bli dyrere
– En flybilletavgift på 12 Euro innføres
– Pendlerfradrag og bompengeavgifter skal «økologiseres“
– Milliarder skal investeres i offentlig transport
– Innen 2030 skal 100% av elektrisitetsforbruket komme fra fornybare energikilder
– Østerrike skal bli klimanøytralt innen 2040

For Grünen-sjef Kogler innebærer dette at regjeringen setter seg en ambisjon om å gjøre Østerrike til „ledende i den europeiske og internasjonale klimapolitikken“. Intet mindre.

En klar seier for De Grønne er også en ny „transparenspakke“, som skal redusere hemmeligholdet i den offentlige forvaltningen. I kjølvannet av en rekke skandaler rundt partifinansieringen (jfr. Ibizaaffæren) skal den østerrikske Riksrevisjonen få kraftig utvidede fullmakter til å kontrollere de politiske partienes finanser.

Området asylpolitikk og indre sikkerhet har på den andre side fått et tydelig ÖVP-stempel. Dette har også vært et av de mest krevende punktene under hele forhandlingsprosessen. I følge Kurz vil den «konsekvente kampen mot illegal migrasjon og politisk islam“ bli videreført i den nye regjeringen. Blant punktene som er overtatt fra samarbeidsregjeringen med FPÖ er Hijabforbud i skolene for elever under 14 år, og en – rettsstatlig omstridt – lovparagraf som hjemler forebyggende fengsling av radikaliserte på grunnlag av mistanke alene.

Mye av dette har måttet bli akseptert med tenners gnissel fra De Grønnes side. Dette er også hovedårsaken til at partiets ungdomsorganisasjon valgte å stemme nei til regjeringsplattformen på landsmøtet. Likevel har nok mange av de mest kontroversielle punktene blitt «avmildnet» gjennom påtrykk fra De Grønne. Det er også viktig at koalisjonen ÖVP-Die Grünen innebærer stopp for en videre drift mot høyre i asyl- og innvandringspolitikken, noe det med fortsettelse av koalisjonen ÖVP-FPÖ ville vært stor risiko for. Det er også grunn til å anta at den nye østerrikske regjeringen vil bli en sikrere og mer pålitelig partner i samarbeidet på EU-nivå om nødvendige reformer i innvandrings- og asylpolitikken, bl.a. forslaget om en frivillig kvoteordning for fordeling av asylsøkere som er «in Orbit» på grunn av svikten i Dublinsystemet.

Man kan ellers merke seg om at det er oppnådd enighet om et program for bekjempelse av barne- og aldersfattigdom og en skattereform som innebærer skattelettelser for de laveste inntektsgruppene.

Etter presentasjonen av programmet tidligere i uken avviste Kurz at det dreier seg om et «minimalkompromiss». I stedet er det uttrykk for det beste «fra begge verdener». Kogler på sin side besverget „den store forsoningen mellom økologi og økonomi“.

Kogler er også ubeskjeden nok til å anse sitt koalisjonsprosjekt som et „forbilde for Europa“. Der sikter han nok særlig til nabo og storebror Tyskland, hvor en tilsvarende koalisjon mellom CDU/CSU og De Grønne (evt. med FDP som en tredje part) godt kan bli utfallet etter valget på ny Bundestag i 2021. Mange vil nok holde en grønn-rød-rød koalisjon mellom De Grønne, SPD og Die Linke som en bedre løsning for Tyskland (undertegnede er blant dem), men skulle flertallet for en slik koalisjon feile (hvilket ikke er usannsynlig) vil en løsning av «østerriksk type» være den mest sannsynlige.

Tyskland er ikke Østerrike, på mange måter ligger nok det politiske tyngdepunktet mer til venstre i Tyskland enn i Østerrike. Styrkeforholdet mellom CDU/CSU og De Grønne er også et helt annet i Tyskland enn i Østerrike, hvor de to partiene i noen målinger har vært nesten jevnstore og p.t. har en oppslutning på hhv. 28% og 21-22%. I Østerrike ga valget i høst resultater på hhv. 37,5% og 13,9% for de to partiene. I en tilsvarende avtale i Tyskland vil De Grønne følgelig ikke la seg redusere til å strø «hakket persille på et ellers konservativt program», slik Süddeutsche Zeitungs sjefskommentator Heribert Prantl nylig uttrykte det. Det er likevel ingen tvil om at partistrategene i De Grønne og CDU/CSU vil studere det nye østerrikske regjeringsprogrammet med stor interesse i tiden frem mot neste valg

Foto: AFP (Grünen-leder Werner Kogler)