Når vinteren er over vil folk enten være «..vaksinert, har overstått sykdommen eller være døde», uttalte Tysklands helseminister Jens Spahn til Frankfurter Allgemeine Zeitung 22. november 2021. Helseministerens drastiske, mange vil si kyniske, utsagn gjenspeiler en situasjon hvor tyske politikere daglig blir minnet om de fatale konsekvensene av landets lave vaksinasjonsprosent: sprengfulle intensivstasjoner, overbelastet helsepersonale og fare for nye nedstengninger.
Vaksinasjonsprosenten i den tyske befolkningen er betydelig lavere enn i f.eks Spania, Portugal og de skandinaviske landene. Det er hevet over all tvil at hovedårsaken til krisetilstanden nettopp ligger i den store andelen uvaksinerte, og ikke i sviktende virkning av vaksinen blant de eldste, vaksinerte som smittes, sviktende etterlevelse av hygienereglene o.l.
Ser en bort fra effekten av faktorer som frykten for sprøytestikk, syke som ikke kan ta vaksinen, grupper med svak myndighetskontakt samt alminnelig kunnskapsløshet, ligger en stor del av forklaringen på den lave vaksinasjonsprosenten i det man med et godt tysk uttrykk kan kalle «deutsche Befindlichkeiten» (tyske særegenheter) – ideologisk begrunnet vaksinemotstand av et slag som synes å ha lettere for å finne grobunn i Tyskland (og Østerrike) enn i det øvrige Europa.
Jeg er i det store og hele skeptisk til den såkalte hesteskoteorien, men er det et område hvor den åpenbart synes å treffe godt må det være på sammensuriet av folk og grupper som utgjør gruppen av bevisste vaksinemotstandere: antiautoritære, statsfiendtlige, esoterikere, høyreekstreme, antisemitter, Rudolf Steiner-disipler, konspirasjonsteoretikere, naturmedisin-frelste, QAnon-følgere, «Reichsbürger» og allehånde kategorier av Querköpfe og kranglefanter.
Det er grunnlag for å hevde at noen av disse gruppene har en overproposisjonal utbredelse i Syd-Tyskland, herunder i grønne Baden-Württemberg. Dette gjenspeiler også historiske mønstre som går tilbake helt til keisertiden. Det er derfor kanskje ikke helt tilfeldig at det nettopp er ministpresidentene i de to syd-tyske delstatene Bayern og Baden-Württemberg, CSUs Markus Söder og De Grønnes Winfried Kretschmann, som i dag, i et felles statement publisert i FAZ, bryter tabugrensen og lanserer forslag om innføring av en generell vaksinasjonsplikt for den tyske befolkningen. I tverrpolitisk forbrødring konstaterer de to herrene at situasjonen nå er blitt så alvorlig at den enkeltes frihet til å si nei må veies opp mot det store flertallets rett til ikke å bli påført frihetsinnskrenkninger, bortfall av levebrød og i siste instans sykdom og død.
Vaksinasjonsplikten, sier de to ministerpresidentene, er sånn sett:
« ..en plikt, som – i Immanuel Kants spor – ikke er noe uttrykk for tvang, men snarere for en frihet som beveger meg til å gjøre det jeg skal gjøre; i aktelse for fornuftsledede, grundig avveide erkjennelser bygget på vitenskapelig kunnskap. Vårt demokratiske system gir oss rett til å gå fram på denne måten».
Et forslag like så drastisk som skarpheten i helseministerens billedbruk, filosofisk begrunnet, og lansert av to politikere som, når det kommer til stykket, kanskje ikke står så langt fra hverandre som partifargene skulle tilsi. Så får vi se hvordan det ser ut – «når vinteren er over». Alvoret i situasjonen er det iallfall umulig å se bort fra.
Tysktime 