Wolfgang Schäuble, en av de virkelig ruvende skikkelse i vesttysk og tysk etterkrigspolitikk, er død. Han ble 81 år gammel. Han representerte det kristelig-demokratiske CDU, som man, avhengig av øynene som ser, kan karakterisere som konservativt eller som et sentrum-høyreparti.
Foto: Michael von der Lohe, CC BY 2.5
Schäuble var innvalgt i Forbundsdagen i mer enn 50 år, fra 1972 til sin død. Ingen tysk politiker har sittet lengre som medlem av den tyske nasjonalforsamlingen. Han hadde en rekke topposisjoner i tysk politikk: parlamentarisk leder og partileder, og under Merkel, innenriksminister og finansminister; posisjonen som tysk finansminister hadde han i åtte år. Som finansminister forbindes han ofte med politikken for det såkalte «svarte null», et tysk statsbudsjett uten underskudd – populært hos noen, men omstridt i bl.a. i det internasjonale samfunnsøkonomimiljøet. I denne sammenheng må man også se hans noe hardhendte håndtering av den greske finanskrisen i 2015-17.
Fra 2017 til 2021 var Schäuble Forbundsdagens president.
Schäuble var, som minister for spesielle anliggender 1989-91, svært sentral i forhandlingene rundt den tyske gjenforeningen. Midt under dette arbeidet ble han skutt, i et attentat utøvd av en sinnsforvirret person. Schäuble ble lam fra livet og ned, og havnet i rullestol. Han fortsatte likevel ufortrødent sitt politiske virke fram til sin død. Synet av den lille mannen i sin lille (manuelle) rullestol på vei rundt i Riksdagsbygningen ble etterhvert noe av et varemerke.
I kjølvannet av den såkalte «Spendenaffäre“ rundt forbundskansler Helmut Kohl (hemmelig partifinansiering av CDU) måtte han i 2000 gå av som partileder for CDU. Dette banet veien for Angela Merkels lange periode som CDU-leder, og etterhvert forbundskansler. Gjennom Merkels 16-årige regjeringsperiode inntok Schäuble gradvis rollen som en av Merkels mest betrodde rådgivere.
Wolfgang Schäuble ble med årene en slags Grand Old Man i tysk politikk. Han var dypt respektert for sin innsats, sine kunnskaper og sin integritet fra venstre til høyre i det politiske spekteret. I de senere år, og særlig fra perioden som Forbundsdagens president, ble han også bærer av det man godt kan beskrive som «statsmannsaktig klokskap» – politisk moderat og sentrumsorientert i sine grunnholdninger, besinnet på det moderne flerkulturelle samfunnets realitet og konstruktiv og løsningsorientert i sine politiske kommentarer. Han ble bl.a en tydelig støttespiller for Merkel i den krevende situasjonen etter den såkalte «flyktningkrisen» 2015-16.
I våre dager har man lett for å beskrive biografier som Wolfgang Schäubles, personer som tilbringer hele sitt voksne liv innen den profesjonelle politikkens verden, som politiske broilere.
Er det noen som har gitt ham denne lite ærbare betegnelsen? Ikke, såvidt jeg vet. Og hvorfor det? Kanskje fordi han gjennom sitt lange virke også har inkarnert politisk integritet på en måte som idag har blitt sjeldnere – å gi verdighet til det liberale demokratiets institusjoner på en måte som ligger så langt fra det Trumpenes og Bolsonaroenes verden som det går an å komme. Jeg føler meg trygg på at dette vil stå sentralt i de mange minneordene som tyske medier nå vil publisere. Dét skal han berømmes for – uavhengig av feilstegene et 50 år langt politisk liv med nødvendighet også vil inneholde, og uavhengig av hvor man selv befinner seg på den demokratiske politikkens skala.
Tysktime 