Med hammer og køller mot fienden – venstreekstrem vold på tiltalebenken

En svært spektakulær rettssak fikk sin foreløpige slutt i en domstol i Dresden for noen dager siden. På tiltalebenken satt den 28-årige studenten Lina E. og tre mannlige medanklagede. Alle fire hadde bakgrunn blant de såkalte «autonome», den største og mest synlige grupperingen i Tysklands rike flora av venstreekstreme miljøer. Tiltalen gjaldt fysiske voldsaksjoner mot enkeltpersoner med høyreekstrem bakgrunn i de østtyske byene Leipzig, Eisenach og Wurzen. Hendelsene pågikk i perioden oktober 2018-juni 2020.

Protester i Berlin etter dommen mot Lina E (Foto: Florian Boillot, TAZ)

Til sammen 15 mennesker fikk til dels alvorlige skader som følge av aksjonene. Aller verst gikk det utover en veiarbeider i Leipzig som ble på påført flere brudd på hodeskallen, og som på ubestemt tid må bære en metallplate i ansiktet for å unngå å bli blind. Hans feil besto i at han hadde på en caps med en kampsportlogo som er utbredt i høyreekstreme miljøer.

Mer «treffsikkert» var angrepet på en høyprofilert høyreekstrem kneipevert i Eisenach. Angrepsvåpen var køller og hammere, metoden var sjokkangrep og flukt med rasende biler og hvinende dekk – slik vi kjenner det fra film og i den «normale» kriminelle verden.

Selv om metodene var «mindre brutale» kan man godt ane en aura av «RAF», «Bewegung 2. Juni» og det militante 70-tall i dette – organiseringen i en hemmelig celle, konspireringen, den «tøffe» kvinnelige lederskikkelsen osv. At en annen antatt hovedskikkelse – Lina Es forlovede Johann G – allerede for 3 år siden gikk under jorda og nå er internasjonalt ettersøkt, styrker dette imaget: Gudrunn Ennslin og «loverboy» Andi (Andreas Baader) på farta igjen lissom .. Det finnes sikkert en og annen romantiker som kan tenne på et slikt minne, eller som i det minste finner politisk motivert avstraffelse av høyreekstreme som et edelt forehavende.

Den harde sannhet er selvfølgelig at dette er selvjustis, «hensikten helliger middelet»-tenkning, voldskriminalitet og angrep på grunnleggende prinsipper i den liberale rettsstaten – statens voldsmonopol og domstolenes monopol på å skape rett.

De høyreekstreme skal bekjempes hardt og konsekvent med det som måtte være av tilgjengelige politiske midler. I mange tilfeller vil også fysiske blokader, støyaksjoner o.l. være helt på sin plass.  Fysisk avstraffelse av enkeltpersoner er derimot langt, langt bortenfor alle akseptable grenser for politisk handling, også selv om man setter dem vidt. Selv innad i de autonome miljøene har derfor aksjonene til Lina Es gruppe vært omstridte.

I tysk etterretnings analyse av forfatningsfiendtlig virksomhet opereres det med tre hovedgrupperinger: høyreekstreme, venstreekstreme og salafistisk-islamistiske sammenslutninger. De årlige rapportene fra det tyske PST («Bundesverfassungsshutz») levner liten tvil om at den største trusselen mot det tyske demokratiet kommer fra de høyreekstreme miljøene. En rekke voldshandlinger, avslørte kupplaner (senest fra de såkalte «Reichsbürger» siste år) og løpende etterretning og pådømming mot disse miljøer understreker dette med all mulig tydelighet. I Verfassungsschutz’ rapport for 2021 (rapporten for 2022 kommer om ca. en uke) anslås tallet på høyreekstreme med voldspotensial i Tyskland til 13.500 personer. Det tilsvarende tallet for venstreekstreme ble anslått til 10.300, hvorav 8000 såkalte «autonome».

De venstreekstremes og autonomes vold har etter 70- og 80-talletr primært vært vold rettet mot gjenstander – brenning av biler, sabotasje- og ødeleggelsesaksjoner, angrep på butikker under gatekamper med politiet osv. De høyreekstreme har på sin side en stor og stygg record av attentater, mordbrannaksjoner mot asylmottak og regelrette henrettelser på samvittigheten, hele 219 dødsoffer fra 1990 til i dag ifølge Antonio Amadeu-stiftelsen. Det er mer enn fire ganger så mange som direkte eller indirekte falt som offer for RAFs voldshandlinger i de 28 årene organisasjonen eksisterte (1970-1998).

Slike sammenligninger kan virke groteske. Det interessante spørsmålet i kjølvannet av rettssaken mot gruppen rundt Lina E. er likevel om aksjonene i Leipzig og Eisenach kan innvarsle en større vilje til voldsutøvelse mot personer også i de venstreekstreme miljøene. Det vil i så fall være en trist og farlig utvikling. Den kommende rapporten fra Verfassungsschutz vil forhåpentligvis gi noen svar.

Rettsprosessen mot Lina E og hennes sammensvorne startet opp i september 2021. Etter 98 rettsdager – i betydelig grad ledsaget av støy og avbrudd fra den høyrøstede skaren av understøttere fra den autonome scenen – ble dommen avsagt i begynnelsen av denne uken: 5 år og 3 måneder fengsel på Lina, 3 år og 3 måneder på de tre andre. To og et halvt år i varetekt kommer i fratrekk.

Fra tilhørerbenken lød ropene om «fascistvenner» og «klassejustis» taktfast. De autonome har også tillyst store demonstrasjoner i bl.a. Leipzig, Dresden, Berlin, Hamburg og Stuttgart. I en «Aksjon X» har det blitt varslet skadeverk for en million euro pr. år idømt fengselsstraff. f

Forsvarerne på sin side anket dommen på stedet: Dommen er “politisk justis“ avsagt for å «statuere et eksempel» og bygger på «ensidig etterforskning». Det ble også antydet at politi- og påtalemyndighetenes oppfølging av de høyreekstreme miljøene er slappere og mindre konsekvent enn det en har sett i denne saken. Viktigst for forsvarerne var likevel at bevisførselen i så stor grad er bygget på indisier at den ikke holder til domfellelse.

Påstanden om forskjellsbehandling av de høyreekstreme og venstreekstreme miljøene og om passivitet i straffeforfølgelsen av høyreekstreme, er nok først og fremst en del av spillet rundt en svært medieeksponert sak. Tar man i betraktning av den svært brede paletten av programmer, virkemidler og tiltak som politiske myndigheter, etterretningstjenester, politi og domstoler har iverksatt mot de høyreekstreme miljøene, er dette en påstand det vil være svært vanskelig å belegge.

Påstanden om svakt bevismessig grunnlag kan det ligge betydelig mer i. Det er det i alle fall flere aviskommentatorer som gir forsvarerne rett i. Vi får se.

Lina E og kumpanene hennes slapp fri mot meldeplikt inntil dommen er rettskraftig. Akkurat det utløste jubel på tilhørerbenkene.

Hva synes du?