I dag har jeg endelig fått sett praktbåten «Luf», røvet av den tyske keiserlige makten i samspill med handelshuset Hersheim i Hamburg fra en utarmet og nesten utryddet befolkning i et lite øysamfunn i tidligere Deutsch Neu-Guinea på begynnelsen av 1900-tallet.
Båten, som er på størrelse med Osebergskipet, var et havgående fartøy benyttet i krig og handel av befolkningen på PAK-øyene. Det er en av de absolutt mest storslåtte gjenstandene som er utstilt på det gigantiske ny-gamle Humboldt Forum i Berlin. Sist gang jeg var her, i kjølvannet av pandemien vinteren 2022, var det ennå ikke kommet på plass. Det er et svært vakkert og imponerende skue!
Historien om Luf-båten er medrivende skildret av historikeren Götz Aly i boken «Der Prachtboot – wie Deutsche die Kunstschätze der Südsee raubten». Luf-båtens skjebne er på den ene side en eksemplarisk dokumentasjon av kolonialismens virkemåte, men den illustrerer også hva slags type usikkerhet og hva slags type framtidshorisonter nåtidens museer er dømt til å måtte leve med i den videre forvaltningen av gjenstander som dette.
I sin bok beskriver Aly hva slags dilemmaer og utfordringer dagens museumskuratorer står overfor i forvaltningen av dette gjenstandsmaterialet. De er nemlig alle som en fullt innforstått med at «de vidunderlige utstillingsgjenstandene» som er i deres hender har kommet dit fordi det for 130 år siden ble utøvd «…bedragersk erverv, massivt heleri, systematisk tyveri og rovmord».
Luf-båten er den eneste gjenværende av sitt slag. For flere tusen år siden, mens «vi europeere levde i huler» (Götz Aly til Die Zeit 14. mai 2022), krysset disse båtene store havstrekninger. Båten ble fralurt en nedkjempet og desimert øybefolkning, videresolgt av handelshuset «Hersheim» til det kongelige museet for «Völkerkunde» i Berlin for 6000 Reichsmark og i 1902/03 fraktet som skipslast til Tyskland.
Båten har de siste årene blitt totalrehabilitert av dyktige tyske konservatorer i samspill med båtbyggere fra Ny-Guinea, og har nå fått sin nye fremtredende plassering i Humboldt Forum. For å få båten inn i huset var det nødvendig å utsette byggingen av en stor vegg.
Ødeleggelsen av øysamfunnene hvor båten hadde sin opprinnelse, og manglende museumsinfrastruktur i dagens Papua-Ny-Guinea gjør at det pr. i dag ikke finnes aktuelle mottakere som gjør tilbakeføring mulig. Båten bør derfor inntil videre fortsette å bli framvist i Berlin der den nå står, og bli løftet fram som det stykke verdenskulturarv den er.
Samtidig må historien om hvordan den havnet der fortelles uten enhver forskjønnelse. Götz Alys bok slutter med en visjon om at veggen i Humboldt Forum en gang i fremtiden kan bli revet ned. I nevnte intervju med Die Zeit presiserer Aly at det kan gå 30 eller 50 år før det skjer, men «muligheten bør vi absolutt holde åpen.
Tysktime 