Sarah Wagenknecht

Kan du se for deg en kombo av Steigan, NKP, Fremskrittspartiet og Industri- og Næringspartiet? Sånn ca. der har du fløyen rundt Sarah Wagenknecht i det tyske venstrefløyspartiet Die Linke. «Venstre» burde vel egentlig vært satt i klammer så lenge Wagenknecht er med, men la gå.

Sarah Wagenknecht – forside Die Zeit, 14. september 2023.

Nå kan veldig mye tyde på at hennes lenge varslede partidannelse er nært forestående. Hun har mislykkes med et lignende forehavende tidligere. Forsøket med den såkalte «Aufstehen»-bevegelsen, en slags tysk Gule Vester-kopi, gikk nemlig etter kort tid rett i dass.

Nå er det ingen tvil om at hun mener alvor – ordentlig alvor. Konjunkturene for et populistisk protestparti som beveger seg i spekteret ytre venstre, ytre høyre, «pasifisme», putinisme og esoterikk/«alternativtenkning» er også bedre nå enn for noen år tilbake. Kamp mot det grønne skiftet, forlenget drift av kullkraftverkene, mot middelklassens Besserwisserei, mot «liberal innvandringspolitikk» (hva nå enn dette måtte bety), for fredsforhandlinger med Putin, mot «vaksinetvang», mot «genderhysteri» og woke. En slags AfD light uten eksplisitt rasisme.

For det er jo særlig AfD som bør skjelve i buksene av et nytt Wagenknecht-parti. Ikke minst gjelder dette for de østlige delstatene, hvor AfD i disse dager opplever scores godt over 30%. Men også Die Linke må innstille seg på betydelige velgertap til utbryteren Wagenknecht, og også her særlig i de østlige delstatene, hvor Die Linke fortsatt har en viss styrke. Kan man etter delstatsvalgene i Thüringen, Brandenburg og Sachsen neste høst tenke seg at AfD og Wagenknechtpartiet finner sammen? Skrekk og gru!

Om selve Wagenknecht-skikkelsen er det mye som kan sies. Lynende intelligent, filosofistudier, dypstudier i Hegel og Marx, doktorgrad i samfunnsøkonomi, forfatter av en rekke saksprosabøker, stjerne i de tyske talkshowstudioene pga sin retoriske slagferdighet, men fremfor alt en populist i ordets egentligste forstand. I bakgrunnen kan man ane mannen på evig jakt etter delegitimering av alt som ligner på offisielle maktpartier, og i særlig grad SPD, den tidligere SPD-partilederen og finansministeren Oskar Lafontaine, Wagenknechts aldrende ektemann.

Saken om det (sannsynlig) kommende Wagenknechtpartiet har vært høyt på dagsordenen i tyske medier over flere måneder, og i siste utgave av Die Zeit er det toppsak med tre dybdeborende artikler av avisens mest prominente politiske journalister. På norsk finnes det en ganske fersk kommentar av dyktige og alltid velorienterte Asbjørn Svarstad i Nettavisen.

Spørsmålet er så hva dette vil kunne bety for det mer moderate rest-Linke. Noe mer enn 30-40% av medlemmene er det ikke grunn til å tro at Wagenknecht får med seg: Frustrasjon og passivitet eller tro på en ny begynnelse?

Det kan nemlig også bety muligheten for et politisk oppbrudd for restpartiet under ledelse av duoen Janine Wissler og Martin Schirdewan. Jeg er ikke av dem som ønsker Die Linke nedenom og hjem. Tyskland trenger definitivt et venstresosialdemokratisk reformparti av typen SV som kan sette de store og viktige spørsmålene om barne- og aldersdomsfattigdom, stigende bokostnader og ulikhetsbekjempelse osv osv på dagsordenen. Det er ikke minst viktig i en situasjon hvor det klassiske sosialdemokratiske partiet, SPD, er i konstant strid med seg selv om sin politiske identitet, og hvor De Grønne helt entydig har plassert seg selv som et venstreliberalt parti i det borgerlige sentrum.

Det siste har jeg betydelig sympati for. Men det tydeliggjør også berettigelsen av et reformert og «renset» Die Linke. Går man til den minste av de 16 tyske delstatene, bystaten Bremen, vil man kunne se et utmerket eksempel på hvordan et nytt og reformert Die Linke kan se ut. Ved valget på ny delstatsforsamling i mai tidligere i år ble Die Linke belønnet med en oppslutning på rundt 11% (et knapt prosentpoeng bak De Grønne) for svært god innsats av dyktige ministre gjennom fem år i den rød-rød-grønne regjeringen. Forut for valget hadde partiflertallet hevet alt som var putinster og kvasi-pasifister på hue ut av partiavdelingen.

Slik kan det også gjøres.

Én kommentar

Hva synes du?